Massesuggesjonens forsvarer

En foreleser jeg hadde på universitetet hevdet at det fantes to forfattere som burde vært reseptbelagt, slik at ikke uvitende og uskyldige snublet borti deres overbevisende retoriske kraft ved et uhell. Den ene han henviste til var Friedrich Nietzsche, og den andre var G. K. Chesterton.

G. K. Chesterton (1874-1936) var humorist, journalist, provokatør og nå kanskje best kjent som hjernen bak krimserien Fader Brown og essaysamlingen Ortodoksi. I den mindre kjente samlingen Heretics, eller Kjettere (om den noen gang blir oversatt til norsk), langer han ut mot sine samtidige vranglærere med velkjent glimt i øyet. De som får gjennomgå er blant annet vår egen Henrik Ibsen, Rudyard Kipling, H. G. Wells, kunstneren James Abbott McNeill Whistler og hans nære venn – dramatikeren og sosialisten George Bernard Shaw. Shaw var vegetarianer og avholdsmann, noe livsnyteren Chesterton var meget skeptisk til og oppfattet som nærmest umenneskelig.

Pragmatisme