For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Stå opp for den den norske spillmodellen
Norske politikere bør la være å gamble med norsk frivillighet. Er det et sted vi skal bevare en bred, samlende og trygg norsk modell, så er det i spillpolitikken.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Nok en gang utfordrer utenlandske spilleaktører det norske markedet. Det skjer like regelmessig som det på denne tiden av året er landsmøter i de politiske partiene.
Vi har 77 års erfaring med en ansvarlig og godt kontrollert spillpolitikk i Norge, der hele overskuddet går tilbake til idrett, kultur og frivillighet.
Jeg er overbevist om at disse eventuelle nye spilleaktørene, med utenlandsk eierskap og dertil betydelig utbytte, vil gi mindre penger til viktige norske samfunnsformål enn det vi får via Norsk Tipping i dag.
Heller Hamar enn Malta
Med flere spillselskaper øker presset, reklameflatene vil bli fylt med tilbud om «free spins» og startbonus. Dette øker risikoen for at vi får flere spillavhengige i Norge. Det blir utvilsomt vanskeligere å kontrollere regelverket til selskap med postboksadresse ved Middelhavet enn et vi kjenner godt på Hamar. Å løse opp dagens modell vil sette en stor del av finansieringen av idrettsanlegg og viktige, trygge møteplasser for norsk ungdom i fare.
Dette underbygges av en tilnærmet samlet norsk frivillighet – fra Norges idrettsforbund til Røde Kors, Norges Blindeforbund og et hundretalls organisasjoner. De ønsker ikke slike midler fra utenlandske spilloperatører, med eiere som først skal ha sitt overskudd før noe eventuelt settes av til idrett og kultur i Norge.
Det samsvarer ikke med våre verdier.
Jeg vil ikke gamble
Vanligvis er jeg ikke redd for verken endringer eller å prøve noe nytt. Men i denne saken våger jeg ikke. Norsk frivillighet mottok i 2024 nesten 7,1 milliarder fra overskuddet fra Norsk Tipping i 2024. I år blir det enda mer.
En slik forutsigbar inntekt er det eneste som til en viss grad kan kompensere for en offentlig sektor i Norge som sliter mer og mer for å sette av penger til ikke-lovpålagte tjenester og forebyggende arbeid.
Husk at halvparten av landets idrettsanlegg bygges og eies av en kommune eller en fylkeskommune, med «spillemidlene» som den utløsende faktor. En krone investert i idretten, gir minst tre ganger tilbake til samfunnet.
Lobbyistene i Norsk Bransjeorganisasjon for (utenlandske eide, kommersielle) onlinespill (NBO), anført av Betsson, kjører imidlertid et offensivt løp, utfordrer og lover svært mye.
Regnestykkene går ikke opp
Med offensive PR-fremstøt forsøker de å overbevise våre politikere for å kunne slippe inn på det norske markedet gjennom en såkalt lisensmodell. NBO hevder blant annet at idretten i mitt eget fylke, Østfold, går glipp av 120 millioner kroner til sine lag. Innlandet vil tilsvarende «tape» 100 millioner på å opprettholde dagens modell.
Dette skal altså være friske midler, som skal og må komme i tillegg det vi allerede har. Få jeg kjenner, forstår disse regnestykkene. I tillegg forutsetter de friske penger via statsbudsjettet. Tror vi på det? Erfaringene fra andre nordiske land, som det henvises til, er høyst diskutable.
Si ja til den norske modellen
Avgjørende for mitt valg er at jeg ganske enkelt ikke vil overøses med mer reklame i media og idrettens møteplasser. Med tilbud om mange nye spill og med et press fra utenlandske eiere som selvsagt skal ta ut mye profitt, før en eventuell utbetaling.
Derfor håper jeg norske politikere lar være å gamble med norsk frivillighet. Er det et sted vi skal bevare en bred, samlende og trygg norsk modell, så er det her.
