Ikke bytt pengespillmodell!

Den norske pengespillmodellen, enerettsmodellen, har vært utfordret flere ganger. Hver gang har politikerne landet på at den etablerte modellen fungerer best.

Til Høyres landsmøte denne helgen er det likevel fremmet forslag om å forlate dagens velfungerende regulering av spillmarkedet til fordel for en lisensmodell hvor mange titalls utenlandske selskap skal slåss om kundene.

Det er et underlig tidspunkt å gjenoppta debatten. Alle piler peker i riktig retning for den norske pengespillmodellen. Antallet personer som sliter med pengespill er halvert siden 2019 og tiltakene i den nye loven om pengespill, som Høyres siste regjeringer var pådriver for, har vist svært god effekt. Norsk Tipping har langt sterkere ansvarlighetstiltak enn det de utenlandske aktørene kan skryte av. Dette er ikke tiden for å skrote en politikk vi vet fungerer.

Faktisk vil det være direkte upopulært. Nylig gikk vi og mer enn 70 andre overskuddsmottakere sammen om et spillpolitisk program med seks punkter. Alle de største overskuddsmottakerne er med, og budskapet er ikke til å misforstå: Vi vil ikke ha ny pengespillmodell!

Det viktigste nå er å forebygge de negative konsekvensene av pengespill, satse på forebygging, styrke behandlingstilbudet og støtte forskningen. Det gjøres best med dagens modell.

Et av argumentene som fremheves for å endre regulering, er at vi må ivareta de som spiller hos uregulerte aktører med dårlige ansvarlighetstiltak. Til dette er det to ting å si: For det første er det en svært liten andel som spiller på uregulerte aktører, kun rundt 4 prosent. For det andre har norske politikere iverksatt en rekke kraftfulle tiltak for å utestenge disse aktørene. DNS-blokkeringen som nylig har trådt i kraft, vil utgjøre enda et hinder. I stedet for å åpne opp for flere selskaper og større konkurranse, er det på tide å strupe de uregulerte aktørenes tilgang til det norske markedet en gang for alle. Det er vi på god vei til å klare. 

En av grunnpilarene i den norske spillmodellen er at overskuddet går tilbake til samfunnet gjennom frivilligheten. Derfor må også organisasjoner som mottar spillemidler forholde seg til hvordan pengene er tjent. Av den grunn ønsker vi også å være pådrivere for en ansvarlig spillpolitikk. Med enerettsmodellen sikrer vi så langt som mulig at pengene vi mottar, som går til fotballbaner, hjelpekorps, teatergrupper, lag og foreninger i hele landet kommer fra mennesker som har råd til å tape dem.

Det blir ofte hevdet at frivillige organisasjoner vil få langt større inntekter i en lisensmodell. Det er rett og slett ikke riktig. En rapport fra Oslo Economics viser at frivilligheten vil få 1,3 milliarder kroner mindre ved overgang til lisens. Dette er penger som i stedet vil gå rett i lomma på eierne av de utenlandske pengespillaktørene.

Ser vi til land som har innført lisens, har frivilligheten fått mindre penger etter overgangen til ny regulering. I dag går tre av fire kroner av Norsk Tippings spillinntekter til frivilligheten. I Sverige og Danmark, hvor de har lisensmodell, går kun én av fem kroner til staten gjennom skatt. Dette er ikke en utvikling vi ønsker.

Sverige og Danmark byttet til lisens fordi myndighetene hadde mistet kontrollen. De utenlandske spillselskapene dominerte markedet, og myndighetene hadde få andre muligheter enn å gi dem tillatelse. I Norge har myndighetene derimot kontroll over markedet. Vi kan velge det beste for ansvarlighet, og det er dagens modell.

Derfor står en samlet frivillighet bak den norske modellen for pengespill. Vi oppfordrer Høyres landsmøte til å gjøre det samme.

Trine Stensen, generalsekretær Blå Kors

Siri Hatlen, president Røde Kors

Grete Herlofson, generalsekretær Redningsselskapet

Jakob Øvensen Aanderaa, styreleder LNU

Bo Gleditsch, generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tor Kåpvik, konstituert generalsekretær Den norske turistforening

Hans Christian Lillehagen, generalsekretær Stiftelsen Dam

Inger Lise Hansen, generalsekretær Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan