Våpenhvile? – en utfordring til begge sider

Hva skal alle bombene være godt for? Det er den tredje krigen i tillegg til en rekke mindre operasjoner på femten år. Krev våpenhvile nå! Hva håper man å oppnå med igjen å bombe menn, kvinner, barn og flyktningleire i Gaza? Slik stiller mange i Norge nå spørsmålet.

Det var selvsagt helt umulig for Israel ikke å reagere militært på angrepet fra Hamas 7. oktober. At en kraftig respons ville komme, visste selvsagt også Hamas. Å fremprovosere den responsen var trolig også et sentralt formål med angrepet, blant annet for å forpurre normaliseringsprosessen mellom Israel og Saudi-Arabia. Hamas bærer dermed et stort ansvar for den pågående krigen.

Men ukene går, og daglig kommer nå beretningene om krigens gru, slik den akkurat nå utspiller seg på Gaza. Bombene faller, soldatene kommer, strømmen og vannet forsvinner. Selv om tall fra Hamas ikke uten videre kan tas for god fisk, er det ingen tvil om at dødstallene er fryktelige, at lidelsene er enorme og at svært mange av dem som rammes, er menn, kvinner og barn som aldri har båret et våpen. Mot den bakgrunnen er det ikke så rart at FNs generalforsamling i helgen vedtok en resolusjon om humanitær våpenhvile i Gaza. 120 land stemte for, blant dem Norge.