Den store resettknappen
Peter Frølich (H) mener GDPR gir oss en sjanse til å skape et nytt internett med personvern i sentrum, men billig blir det ikke.
Den første juli i år trer den europeiske personvernforordningen i kraft i Norge. Forordningen, som er bedre kjent under forkortelsen GDPR, er blant de mer komplekse lovverk som har kommet fra Brussel de siste tiårene. Det har tatt fire år for Europaparlamentet å behandle saken siden forslaget først ble lansert i 2012. Endelig vedtak ble først fattet i 2016, etter at Europaparlamentet hadde fremmet og tatt stilling til flere tusen endringsforslag. Siden 2016 har medlemslandene og næringslivet i EU hatt to år på seg å forberede seg på at regelverket gjøres gjeldende.
Forordningen har blitt kritisert for å skape mange unødvendige komplikasjoner, men har også mange tilhengere som mener dette vil skape en renessanse for personvernet i den digitale verden. De mener GDPR er et sårt etterlengtet tilsvar til den slepphendte håndteringen personopplysninger som den digitale økonomien har stått for i en årrekke. En av forordningens mange forsvarere er Høyres Peter Frølich. Han har vært saksordfører ved Stortingets behandling av saken og møter Minerva til et intervju på stortingskafeen med utsikt til byggegropen utenfor.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
