Geelmuydens kritikkbefinnende

I et marked med høy konkurranse og gigantiske summer har legemiddelindustriens profittjag gitt alvorlige konsekvenser. Viktige industrikritikere, som legene Peter C. Gøtzsche og Ben Goldacre, har eksponert korrupsjon, grådighet og fusk med tusenvis av dødsfall som følge.

For eksempel aksepterte legemiddelselskapet GlaxoSmithKline i 2011 en bot på tre milliarder dollar etter å ha erklært seg skyldig i bestikkelse, ulovlig markedsføring av legemidler, tilbakeholdelse av data og fabrikasjoner av artikler i vitenskapelige tidsskrift. Man kunne forvente at slik grådighet ville ødelagt legemiddelfirmaets omdømme, og at boten ville vært ruinerende.

Men med et driftsresultat på rundt 45 milliarder kroner står selskapet tilsynelatende uberørt som et av de største legemiddelselskapene i verden. Et av de legemidlene som var implisert i rettssaken, Avandia (rosiglitazon), gav alene tre milliarder dollar i inntekter før det europeiske legemiddelbyrået anbefalte å fjerne det fra markedet. Med slike inntjeninger har industrien ikke bare råd til å drive livsfarlig fusk – bokstavelig talt – men et økonomisk incentiv for å gjøre nettopp dette.