En dogmatisk antirasisme kan vise seg å være sin egen verste fiende

Videoen av George Floyd som sakte kveles under kneet til en hvit politimann, mens han hvisker «I can’t breathe» har antent en brann av hellig vrede og demonstrasjoner mot rasisme og politivold, som har spredd seg fra USA til resten av verden. Selv ikke risikoen for spredning av koronaviruset har lagt noen demper på demonstrasjonene.

Videoens symbolverdi kan ikke undervurderes. Den fremstår som et ikonisk bilde av rasisme og politivold. Politimannen Derek Chauvin deler til og med etternavn med den franske soldaten Nicolas Chauvin som har gitt oss begrepet sjåvinisme (chauvinism på engelsk/fransk, you can’t make this shit up). Han er den fullkomne inkarnasjonen av en vulgær rasist som bruker sin overmakt til å presse den svarte mannen, representert ved George Floyd, under sin fot.

Det er noe apokalyptisk ved bildene av gatekampene mellom politiet og demonstrantene, voldsbruken, plyndringen av butikker og bygninger som settes i brann. I tillegg heller president Trump bensin på bålet, ved å true med å sette inn hæren mot demonstrantene.