«Like-knappens gudfar» avslører woke-mobbens offerlogikk

Da det nærmet seg Halloween, kom administrasjonen ved Yale med følgende advarsel til sine studenter: Ikke bruk kostymer som utfører kulturell appropriering! Det mente en professor ved universitet, Erika Christakis, var tullete: Studentene er unge voksne – og unge voksne kan fatte egne kostymevalg.

En mengde studenter ved universitet anså Christakis’ ytring som en slags hate speech: Studenter, og etterhvert som mobben vokste, både medprofessorer og dekaner, krevde at Christakis – så vel som hennes ektemann, professor Nicholas Christakis – ble fjernet fra sine stillinger ved universitet. Mobben var ikke bare digital, men samlet seg fysisk rundt Nicholas Christakis på campusen: Han ble ropt til, forbannet og herset med av studenter.

Denne hendelsen er interessant, av flere grunner. Selv ikke medprofessorerer og dekaner våget – eller ville? – gjøre noe med den woke jakobinske mobben. Det er vanskelig å tenke seg at Christakis’ ytringer i seg selv ble forstått hatefulle; det var nok heller slik at herr og fru Christakis ble representanter for det mobben forstod som problemet, som fienden – de ble syndebukker. Og Nicholas ble altså en syndebukk i kraft av å være gift med Erika: Ved å være gift med denne kvinnen, denne heksen, må han ha blitt moralsk besudlet av henne.