Svensk sikkerhet eller kurdisk jihad?

Den 18. mai 2022 er en potensiell merkedag for nordisk forsvarssamarbeid. Sverige og Finland leverte på denne dagen begge sine respektive søknader om å bli tatt opp som medlemmer av NATO etter en kort runde med forhandlinger, som begynte kort tid etter at Russland startet sin invasjon av Ukraina.

Søknadene om NATO-medlemskap var opprinnelig tiltenkt å kunne skje fort: «Vi er fast bestemt på å jobbe gjennom alle problemstillinger og komme til en rask konklusjon», uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, og la til at «alle allierte er enige om viktigheten av NATO-utvidelsen».

Dessverre viste denne optimismen seg å være svakt forankret. For bare tre dager etter at søknaden var levert, kom Tyrkia på banen med fem krav for å støtte Sveriges søknad om å bli tatt opp som medlem. Tyrkias krav knytter seg til at Sverige over lengre tid har vært en støttespiller for kurderne. Sverige har levert både våpen og bistand til kurdiske grupperinger, samtidig som man i 2019 også innførte et eksportforbud for våpen til Tyrkia som følge av at Tyrkia intervenerte militært i de kurdiske områdene nord i Syria. Tyrkia på sin side betrakter de kurdiske grupperingene i og rundt Tyrkia som terrororganisasjoner som truer tyrkisk sikkerhet.