Buzz or business

Ha dette i tankene når du leser denne artikkelen: Allerede i 2008 ble det slått alarm om at mangel på fosfor kunne bli en av fremtidens virkelig store utfordringer. Allerede da ble det pekt på at de fleste gruvene for utvinning av jomfruelig fosfor var i ferd med å tømmes. I takt med økende befolkning – FN anslår at vi vil være mer enn 11 milliarder mennesker på kloden i 2100 – vil behov for fosfor til matproduksjon øke dramatisk. Men utviklingen går altså i gal retning: Det blir stadig mindre av dette livsviktige mineralet som er så viktig for matproduksjonen. 

Selv om situasjonen er særlig lett å se når det kommer til fosfor og matproduksjon, blir det også mindre av flere andre ressurser vi er avhengige av til produksjon og forbruk. Løsningen på utfordringene er å finne en måte hvor vi kan klare å benytte ressursene flere ganger. Det vil legge mindre press på utvinning, og det vil bli lettere å fordele ressursene på flere. Systemet for å få dette på plass kalles sirkulærøkonomi. Som langt på vei er det samme økonomiske systemet en hadde frem til forbruksindustrien skulle rette opp skadene etter kollapsen i 1929.

Langt unna et gjennombrudd

I visse miljøer snakkes det som om vi nå er like ved et gjennombrudd for omlegging til sirkulærøkonomi. Det er buzz i hver en krok: Større og mindre aktører som legger til sirkulære elementer i sin virksomhet. Og snakker om det. Regjeringen jobber med en utredning om sirkulærøkonomi og EU har behandlet flere politikkpakker om temaet. Og i organisasjonslivet foregår det hektisk aktivitet for å legge stadig flere oppgaver – eller hjertesaker om du vil – inn under hva sirkulærøkonomien handler om. Hos mange aktører med en virksomhetsplan hvor det står noe om «samfunnsansvar» står det noe om sirkulærøkonomi. Gjerne i forbindelse med å bruke mindre av noe, fortrinnsvis plast. Og for all del: Å bruke mindre av noe, særlig når forbruket viser seg unødvendig, er fornuftig særlig sett fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. Men det er ikke noe nytt at det er lønnsomt å slutte med sløsing. Ikke er det sirkulært heller.

Selv om sirklulærøkonomi som begrep er i anvendelse, er vi langt unna noe gjennombrudd rent praktisk. Vi har egentlig ikke en gang kommet oss til startblokka. Som begrep har «sirkulær økonomi» eksistert i det offentlige ordskiftet kun siden 2014. Og fremdeles virker det til å være slik at en mener dette handler om klima- og miljøpolitikk, og at det derfor er reguleringsvirkemiddelet som er det som skal bringe oss videre.