Holdningene til globalisering ble mer positive i 2022. Hva med politikken?

Andelen som mener at globalisering i det store og hele er positivt for eget land, steg markant fra 2021 til 2022. Det viser meningsmålingen «Global Trends» fra Ipsos.

Undersøkelsen viser også at andelen som gir uttrykk for positive holdninger til globalisering, med svært få unntak, er vesentlig høyere enn andelen med negative holdninger. Slike funn reiser flere spørsmål om hvordan politikken stemmer overens med befolkningens holdninger.

Om undersøkelsen Global Trends

Ipsos har siden 2019 målt holdningene til globalisering blant befolkningen (17-74 år) i 25 land i sin Global Trends-serie. Utvalget av land representerer i hovedsak det globale Vesten, i tillegg til Russland og Sør-Afrika. 

Fra og med 2022 er hele 50 land med på undersøkelsen, herunder også India og Kina, men denne gang uten Russland. I Norden var både Sverige og Danmark representert i 2022-målingen. Norge var ikke med i undersøkelsen. 

Intervjuene i den siste undersøkelsesrunden ble foretatt i perioden september til november 2022. Datainnhentingen for 2019 og 2021 foregikk i tilsvarende periode av året. 

For de landene som var representert i både 2019, 2021 og 2022 kan vi avlese hvordan utviklingen har vært i målt grad av enighet i følgende påstand om globalisering: «Globalisering er positivt for mitt land». 

Tatt i betraktning tidspunktene for undersøkelsene, er det verd å merke at 2019-målingen kom før Covid-pandemien, på en tid med mye offentlig oppmerksomhet omkring etterdønningene fra Brexit og Trumps handelskrig mot Kina og EU. 

Fra Covid-nedtur til Covid-opptur

2021-målingen er foretatt på et tidspunkt da de negative konsekvensene av pandemien stod i sentrum for medieoppmerksomheten i de fleste land, mens 2022-målingen kom på et tidspunkt da Covid-19-bølgen i det store og hele var overvunnet og samfunn og økonomi var tilbake i en normalisert tilstand, samtidig som Russlands angrepskrig mot Ukraina hadde pågått i vel et halvt år. 

Ser vi på gjennomsnittet for de 25 landene og konsentrerer oss om andelen som sa seg enig i at globalisering var positiv for eget land, viste den følgende utvikling:

2019: 58 prosent (resten stilte seg enten negative (ca. 32 prosent) eller nøytrale (ca. 10 prosent))

2021: 48 prosent

2022: 61 prosent

Vi kan dermed konstatere at holdningene til globalisering nå har vendt tilbake til et minst like høyt nivå som før pandemien slo inn, etter et brått fall etter et halvår med pandemi. Det kan dermed se ut som om mange etter hvert har forstått globaliseringens betydning for effektiv bekjemping av pandemien, blant annet gjennom effektiv tilgang til testutstyr, medisinsk smittevernutstyr og ikke minst vaksiner. Frykten fra pandemiens tidlige fase kan dermed se ut til å ha blitt avløst av ny tillit til internasjonal handel og samarbeid.

Blant de 50 landene som deltok i 2022-målingen var det bare fem land hvor under halvparten av befolkningen var positive til globalisering, og kun tre land hvor andelen negative var høyere enn andelen positive: Frankrike, Belgia og Hellas.

Det er også verdt å merke at andelen av befolkningen som vurderte globalisering som noe positivt for eget land, økte minst like mye fra 2021 til 2022 i land som Storbritannia og USA, med sine Brexit- og Trump-erfaringer, som i land som Tyskland, Nederland og Sverige. 

Et spørsmål som naturlig reiser seg i lys av den registrerte positive utviklingen i den internasjonale opinionens holdning til globalisering, fra høsten 2021 til høsten 2022, er dette: Har politikken kommet i utakt med befolkningens ønsker?

Hva med politikken?

Mye tyder på at svaret er ja. Det leder til neste spørsmål, som i dagens meningsklima lett kan oppfattes som kontraintuitivt: Kan det ikke tenkes at seriøse politiske initiativ til å revitalisere internasjonal frihandel og styrke WTO-samarbeidet vil kunne bringe politikkens innhold nærmere velgernes ønsker? Det kan være en god idé av flere grunner.

Nettopp i en tid hvor IMF forventer fortsatt lav vekst i verdensøkonomien, trenger vi å snu dagens negative proteksjonistiske sirkel til en positiv kraft som kan skape bedre fremtidsutsikter for alle, både globalt og regionalt. Hvis ikke kommer mange land til å slite tungt med å håndtere utfordringer knyttet til statsgjeld, klimaomstilling og demografiske endringer, for ikke å snakke om sosiale spenninger og politisk polarisering. 

Derfor kan vi ikke bare fortsette som nå. Mye tyder på at også mange velgere vil være enige i det, spesielt dersom mange var seg bevisste hva som faktisk står på spill. Det er ikke noe mindre enn skjebnen til en av de viktigste kildene til økonomisk og sosial utvikling: internasjonal frihandel og økonomisk integrasjon.

Er det på tide at politikken gjenoppdager betydningen av frihandel, globalisering og forpliktende internasjonalt samarbeid?