Generasjon anti-konform

 Unge Høyre og FpU gjorde et brakvalg med 40 prosent av stemmene i årets skolevalg. En dobling fra forrige skolevalg. Partier som Rødt og MDG gikk kraftig tilbake. Dette har fått mange til å snakke om et konservativt opprør som har foregått i det stille. Men det er strengt tatt ikke et opprør, men heller en erkjennelse om at ting er ganske bra og at mange ikke ønsker å få det verre.

Det er en helt naturlig refleks etter det som har vært flere usikre år, og når vi nå går en usikker fremtid i møte. Torbjørn Røe Isaksen og danske Christian Bennike har skrevet om at vi nå går inn i et pessimistisk tideverv, men valgresultatet er kanskje ikke et uttrykk for pessimisme eller mistro. Det kan snarere vise et ikke-ideologisk ønske om å bevare det gode samfunn.

Valget kan oppfattes som et ønske om å ha de samme mulighetene som sine foreldre. Et ønske om å klatre på samfunnets stige uten at du holdes igjen. Og at vi ikke kaster barnet ut med badevannet, på alle mulige måter.

Mange eldre herrer var skuffet over resultatet. «Ungdommen skal være radikal og prøve å redde verden», sa noen. Og de var mildt sagt skuffet over Ola Svennebys erklæring om at «Generasjon Greta Thunberg er død». Unge Høyre er anti-klima, konstaterte Audun Lysbakken. Aage Borchgrevink trakk Putin opp av hatten, for han hadde også sagt noe negativt om Thunberg. Lysbakkens uttalelse var i beste fall en forenkling. Borchgrevinks sammenligning var svært ubegavet og illustrerer kanskje hvorfor de unge stemte slik de gjorde: De ønsker blant annet mindre politisk korrekthet og mer takhøyde.

Men er egentlig det å stemme MDG og å ha Greta Thunberg som sin store helt, synonymt med å sitte på løsningene til klimakrisen? Må de unge dele gravalvorligheten og håpløsheten som deler av miljøbevegelsen forfekter? På ingen måte.

En ønskedrøm fra de eldre

Thunberg er neppe den flertallet av de unge har som frontfigur. Hun ønsker å rive ned det bestående, skape noe nytt og på denne måten redde verden. Ifølge henne er kapitalismen både rasistisk og undertrykkende. Det er et budskap som regelrett skremmer de av oss som ser på markedsøkonomien som en forutsetning for å løse klimakrisen.

Hvordan skal det budskapet egentlig gå hjem i samfunn som det norske, som er blant de beste samfunnene verden har sett? Temmelig dårlig. For all del, vi kan endre vaner, vi kan omstille vårt energiforbruk. Men vi kan ikke starte på nytt og vi kan ikke gjøre det over natten. Her ligger den virkelig store avstanden mellom Greta, og resten av de unge. De liker det samfunnet de har, og mulighetene det gir dem.

Endring er uunngåelig i møte med klimaforandringene. Spørsmålet er hvordan endringene blir gjennomført, og hvordan vi bevarer de samfunnstrekkene som har tjent oss så godt. Vi trenger mer enn problembeskrivelser og radikale løsninger som gir lav oppslutning.

Generasjon Thunberg er den generasjonen mange eldre ønsket å se. Det er kanskje en generasjon de skapte seg, i ønsket om å se et nytt studentopprør. Det krever ikke mye å løfte noen opp til å bli et ikon. Men det krever en del for at vedkommende skal vare, inspirere og definere menneskene og tiden rundt seg. Greta er ikke den figuren.

Resultatet i skolevalget viser heller ungdom ikke ønsker at klagemål skal overskygge deres muligheter.

De som stemte ved skolevalget er ikke «generasjon Thunberg». Det er unge mennesker som ikke vil bli fortalt hvem de er og hva de skal mene. De ønsker å ha muligheten til å gå egne veier og definere hvem de er selv. Et bedre ansikt på generasjonen er kanskje Petter Northug, skikongen som herjet med alt og alle da jeg gikk på ungdomsskolen.

Der Greta Thunberg har et fatalistisk image som spiller på maktesløshet, ønsker heller de unge å møte dragen med ild i hjertet, men også med is i magen. På lignende vis som Petter Northug gikk sine egne veier, latterliggjorde både janteloven og gubbeveldet i Skiforbundet og var den strake motsetningen til Ola Nordmann-skikkelser som Marit Bjørgen. Flokken frister ikke.

Individualismens triumf!

For samfunnet er nok mer individuelt orientert i dag. Fraværet av felles referansepunkter er påfallende innen det nye medielandskapet, i våre musikkvaner, i mengden tv-serier og filmer vi har å boltre oss i og jungelen av sosiale medier vi navigerer i. Generasjonsdefinerende fenomener som Woodstock og Live Aid kunne nok aldri skjedd i dag. De kunne vært arrangert, men den popkulturelle og tidsdefinerende kraften deres hadde vært fraværende.

Vi lever på mange måter i et postmoderne samfunn hvis vi tenker over de mange limene i samfunnet som er borte.

Dette betyr ikke at de som er unge i dag ikke vektlegger fellesskapet. De unge avviser nok det «falske» sosialdemokratiske fellesskapet som er sterkt preget av velferdsstaten. Om de ikke avviser det, så er det nok ikke noe de bryr seg så altfor mye om. At den blå høyresiden gjør storeslem er et uttrykk for at de unge ønsker å se større grenser for politikk, vil se mindre av statens klamme hender og at de ønsker å sitte igjen med en større del av fruktene fra arbeidet sitt. It’s the economy, stupid.

Unge tenker også personlig økonomi 

Det er ikke utenkelig at de unge merker at mor og far har dårligere råd som følge av krig, krise og inflasjon. Eller at det merkes når skattene skjerpes og ordninger for sparing og investering strupes. Sistnevnte merker de nok selv. Det har vært en trend med økt oppmerksomhet om investering og sparing de siste årene, da er det også naturlig å bestemme mer over egen økonomi. Er det rart at Rød Ungdom ligger med brukket rygg?

En venstreside som i økende grad er ideologisk styrt i sin politikk, går nok ikke hjem hos de unge slik det gjorde før. «Communism doesn’t work because people like to own shit», sa Frank Zappa. Han hadde egentlig ikke trengt å si det, ettersom det er helt innlysende. Men kanskje er det noe å tenke over for en venstreside som ønsker radikal omfordeling og å fjerne private aktører innen velferd.

Hvis de unge i økende grad er mer opptatt av egen økonomi, er de mest radikale og ideologiske på venstresiden dømt til å tape.

«Generasjon cut the crap»

Og ikke nok med det. Om du fikk bakoversveis av Ola Svennebys triumflinje om Thunberg, da har du simpelthen ikke lyttet, verken til ham eller til «de unge». De svermer hverken for Greta eller Jordan Peterson. De ønsker bare å stake ut sin egen kurs og de tenker relativt fritt om en rekke temaer. Dette gjør de i håp om å fortsette å leve i en verden som ikke er så fjern fra den de ble født inn i.

FpUs Simen Velle har kalt de unge «Generasjon cut the crap», Svenneby har døpt dem «generasjon motreaksjon», og de kan kalles mye, mye mer. Faktum er at de ikke er så forskjellige fra resten av samfunnet. Med unntak av en eldre garde som ikke kan fatte og begripe at Greta Thunberg ikke var gullbelagt og kåret til helgen blant de unge.

Vinneren av skolevalget var den frie tanke, og evnen til å løsrive seg fra konformitet.