Hvorfor exit-skatten er som gift for innovative gründere

Grunnen til at regjeringen har fått et gründeropprop mot seg er ikke triviell. Den handler heller ikke om en gjeng som blir sure fordi man ikke lenger kan rømme unna et felles spleiselag, slik finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjentatte ganger har antydet. Vedum demonstrerer snarere en total mangel på problemforståelse. 

For å forstå opprøret mot exit-skatten kan det være illustrerende å forestille seg dråpen som fikk giftbegeret til å flyte over for innovative gründere i Norge. Hvorfor dette bildet ikke bare gir en dekkende beskrivelse av virkeligheten, men også formidler en alvorlig mangel på en kompetent og gründervennlig økonomisk politikk, krever litt bakgrunn.

La oss starte med noen nøkkelinnsikter fra økonomen Joseph Schumpeter i boken The Theory of Economic Development (1911). Schumpeters banebrytende innsikt, som først begynte å gjøre seg gjeldende i økonomifaget på 1980-tallet, handlet om entreprenørskap som motor for innovasjon, «kreativ ødeleggelse» og produktivitetsvekst. 

Gründere med vekstambisjoner

Spesielt én type gründere har en helt spesiell plass i en innovasjons- og konkurransedrevet markedsøkonomi: De relativt få, men svært betydningsfulle, gründerne som står bak de mest radikale innovasjonene. De som har potensialet til å omforme eller skape helt nye markeder, på grunnlag av ny teknologi, nye produkter, eller nye forretningsprosesser og -modeller.

Slike transformerende innovasjoner, som melkekartongen, databrikken, transportcontaineren, smarttelefonen, søkemotoren for internett, elbilen, e-handel, mRNA-vaksiner osv., kommer som hovedregel aldri fra store, etablerte virksomheter. De kommer som regel fra små startup-virksomheter med en ambisiøs gründer i spissen, som har med seg et gründerteam med høykompetente medarbeidere. Sammen er de villige til å ta betydelig personlig økonomisk risiko for å realisere en idé de har tro på. 

Innovative gründere med betydelige vekstambisjoner skiller seg på mange måter fra mindre ambisiøse levebrød-gründere og enmannsforetak i tradisjonelle bransjer. Ikke bare satser og risikerer de vesentlig mer, de er også mest avhengige av tilgang til kompetent risikokapital og andre samarbeidspartnere med spisskompetanse, i både inn- og utland. Derfor er de også vesentlig mer følsomme og sårbare for kvaliteten og forutsigbarheten i de politisk bestemte rammebetingelsene.

Rammebetingelsene er avgjørende 

En hovedgrunn til at ikke alle land lykkes like godt med å fostre frem en kritisk masse innovative gründere skyldes merkbare forskjeller i rammebetingelsene mellom landene. 

I utgangspunktet er ikke situasjonen i Norge dårlig. Internasjonale sammenligninger viser at Norge langt på vei tilfredsstiller gründernes grunnleggende behov for økonomisk frihet, åpne markeder og fravær av konkurransefiendtlig monopolmakt. I tillegg kan Norge tilby lave byråkratiske hindre, lave regulatoriske kostnader, samt velfungerende institusjoner og infrastruktur. Det er vel og bra.

Gjennomgående svakheter

Problemet er at Norge i lang tid har hatt betydelige svakheter i de rammebetingelsene som betyr aller mest for de mest innovative og ambisiøse gründerne. Problemlisten er talende nok:

• Til tross for enkelte forbedringer i de senere årene har den urimelige beskatningen av aksjeopsjoner for ansatte i oppstartsbedrifter i mange år hemmet rekrutteringen av spisskompetanse til gründerteamet. Uten en god opsjonsordning er det vanskelig å tilby ansatte utsikter til en rimelig oppside hvis gründerteamet lykkes. Dette betyr mye i en oppstartsfase med negativ kontantstrøm og begrenset lønnsevne.

• En problematisk side ved den norske formuesskatten er at den rammer de mest innovative og ekspansive gründerne aller hardest. De som lykkes best vil oppleve en betydelig økt verdsettelse av egne aksjer i virksomheten, i en tidlig fase med lave inntekter og begrenset lønnsevne. I neste omgang kan gründeren bli tvunget til å selge flere eierandeler enn ønskelig, for å klare å betale formuesskatten. 

• Norge scorer lavest blant europeiske OECD-land på omfanget av venturekapital-investeringer i prosent av BNP (OECD, 2022). Til sammenligning scorer både Sverige, Finland og Danmark i toppsjiktet. Dette gjenspeiler en situasjon med begrenset tilgang på kompetent kapital i de kritiske oppstart- og oppskaleringsfasene. Verken Sverige, Finland eller Danmark har formuesskatt. 

På toppen av dette kom regjeringens nylige forslag til innskjerpet exit-skatt, som innebærer å beskatte urealisert verdiøkning av aksjer, opptjent mens man var bosatt i Norge, med 37,8 prosent og en frist på 12 år. Det samme gjelder for utlendinger som har bosatt seg i Norge i en periode, for eksempel som deltaker i et gründerteam, samt for norske gründere som i en periode velger å bosette seg i utlandet, av hensyn til egen gründervirksomhet. Resultatet blir en uvanlig hard beskatning av gründernes bevegelsesfrihet, ledsaget av flere spørsmål om rettssikkerhet og forutsigbarhet i praktiseringen av exit-skatten.

Regjeringens politikk henger ikke sammen

Norge lider allerede av mange svakheter knyttet til rammebetingelsene for innovative gründere. Når disse svakhetene attpåtil har en tydelig negativ slagside mot nettopp den typen entreprenørskap norsk økonomi trenger aller mest, er det ikke bare gründere som nå har grunn til å gjøre opprør. Det er også på tide at større deler av det politiske Norge ser skriften på veggen og tar seriøse skritt for å etablere en mer kompetent og gründervennlig økonomisk politikk. 

Ifølge internasjonalt sammenlignbare mål på utviklingen av gründervirksomhet i befolkningen mellom 18 og 64 år (Global Entrepreneurship Monitor) lå Norge i perioden 2000-2005 på høyeste nivå i Norden og godt over land som Tyskland, Nederland og Storbritannia. Datamaterialet for årene 2017-2022 viser at både Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia har gått forbi Norge, med god margin. Ifølge den siste målingen (data fra 2022) viste det seg også at Norge var landet med færrest unge gründere (18-34 år). I en slik situasjon bør rammevilkårene løftes høyere på dagsordenen.

Regjeringen kan umulig ha skjønt alvoret, siden den snakker med to tunger. På den ene side har den snakket varmt om betydningen av gründere og nedsatt et eget utvalg for å se på rammebetingelsene for gründere i Norge. På den annen side gjennomfører den samme regjeringen stadig skattetiltak som forverrer rammebetingelsene. 

Denne politikken henger ikke sammen og fortjener å bli erstattet ved første anledning. Exit-skatten kan vise seg å være en liten tue med kraft til å velte et stort lass.