Rapport fra Fremtiden

Konferansen er et besynderlig ritual i det moderne samfunn. Grovt generalisert en samlingsplass for: a) de som ikke evner å skaffe seg informasjon og kunnskap mer effektivt gjennom andre kanaler; b) de som ikke klarer å bygge «nettverk» i andre mer naturlige arenaer; og c) de som får betalt for å forkynne sitt gospel til menigheten.

Likevel fant jeg meg tidligere denne måneden på Web Summit i Lisboa, for å se hva Fremtiden har å bringe. Det overbærende inntrykket er at den har stagnert. De to industriene som virkelig har potensial til å «forandre verden», sosiale medier og roboter, er de to tingene som henholdsvis gjør oss dumme og depressive, og på sikt helt overflødige når robotenes intelligens går forbi menneskers.

En av de få oppfinnelsene som har en Wow(!)-faktor er robotene Sophia og Han fra Hanson Robotics. I samtale med sin far, artifisiell intelligens-guru Ben Goertzel, virker robotene tidvis forbløffende menneskelige. Langt mer så når man opplever dem i levende live enn på skjerm. Og de blir raskt mye smartere. Evnen til å vise følelser og føre dialog har tatt kvantesprang. Når Han sier med sin Bond-skurk stemme at menneskenes dager er talte og at robotene vil overta, gjør den dramatiske effekten det en smule skremmende å høre på – selv om Singularity (tidspunktet når kunstig intelligens passerer menneskelig) fortsatt er langt unna og robotpappa Goertzel er blant dem som bedyrer at et dystopisk Terminator-scenario hvor robotene utrydder menneskene ikke ligger i kortene.