Vi trenger miljøkrangling

Miljøorganisasjonene, miljøpartiene, miljøpolitikere og miljøvelgere har alle dét til felles at de deler en drøm: Det er drømmen om det store miljøvalget. Valget der velgerne prioriterer miljøet aller høyest, og løfter fram partier som står for store utslippskutt og et sterkt naturvern.

Gang på gang forsøkes det å gjøre akkurat årets valg til det store miljøvalget. Og noen valg er man nærmere å lykkes enn andre, men hovedregelen har likevel vært at det store miljøvalget har uteblitt.

Debatt, mener man, er krangling, og må unngås for enhver pris, med mindre det handler om noe annet enn miljøpolitikk.

I motsetning til våre naboland kutter vi ikke klimagassutslippene. Vi bygger ut motorveiene, mens togskinnene forfaller. Landet gror igjen av pøbelgran, samtidig som vi ikke klarer å nå målet om å verne nok produktiv skog. Plastavfallet hoper seg opp, og maten vi kjøper går ofte rett i søpla. Norge er en frihavn for oljelobbyen i en verden der de ellers oftere og oftere møter motstand. Kort sagt, vi er i ferd med å mislykkes i mange av vår tids største miljøkamper. De som har giftet seg med strategien som førte oss hit, bør i denne valgkampen søke om skilsmisse.

Klimakommunikasjon

«Klimaendringene er vår tids viktigste sak!» har blitt et politisk refreng, som gjentas til det kjedsommelige. Mange mener dette stemmer objektivt sett, men det stemmer i hvert fall ikke for velgere her til lands. Hvert år lanserer Kantar TNS klimabarometeret. Det er en omfattende meningsmåling som stiller et representativt utvalg av befolkningen spørsmål som dreier seg om klima. Som for eksempel hva de mener om ulike klimatilpasningstiltak, om de mener de har opplevd klimaendringene selv, og hvor viktig klimaendringene er som politisk sak.

Jevnt over kommer klimaendringene høyt som politisk sak på Klimabarometeret, med en topp i 2015, men har igjen falt bak andre saker som arbeidsledighet og helse. Noen kommentatorer på høyresiden mener at innvandringssaken ties ihjel, men den stikker også her av med brorparten av oppmerksomheten, som i offentligheten ellers.