Woke døde på Harvard

I ettertid fremstår historiske vendepunkt helt sikkert ryddigere og mer renskårede enn hva de i virkeligheten var. Heksejakten Senator McCarthy gjennomførte på 1950-tallet i USA, ble etter sigende avsluttet med spørsmålet «have you no sense of decency, Sir?» Spørsmålet var rettet til McCarthy selv fra advokat Joseph Welch under en TV-overført høring i senatet, da McCarthy gikk til angrep på en ung advokatfullmektig som jobbet for Welch. Publikum responderte med applaus. Fra da av var det slutt på terrorveldet.

Det faktiske hendelsesforløpet var mer komplisert, selvsagt: McCarthys popularitet hadde dalt i flere måneder før utvekslingen med Welch. Et forsøk på å fjerne ham som komitéformann to dager senere falt i fisk. Avviklingen av mccarthyismen tok tid. Men Welchs utsagn og publikums respons var på samme tid bevis for at en endring allerede hadde skjedd, en del av den endringen og et forvarsel om at større endringer skulle komme.

Noe lignende har vi ventet på med woke-fenomenet de siste årene. Kravene om avkolonisering, statuerivninger, kollektiv vestlig skyld for alt vondt i verden og tabuer mot kulturell appropriasjon har simpelthen vært for selvmotsigende og krakilske til å kunne være bærekraftige. Likefullt har toget tutet videre, spesielt på amerikanske eliteuniversiteter.