Private helseforsikringer avlaster det offentlige helsevesenet

Helseforsikring, ofte omtalt som behandlingsforsikring, gir rask tilgang til medisinsk behandling og dekker operasjoner og annen type behandling henvist av lege.

Som jeg viser i et nylig utgitt Civita-notat har antallet personer med behandlingsforsikring økt jevnt de siste 20 årene. Ved utgangen av 2023 hadde om lag 816 000 personer en slik forsikring i Norge, ifølge Finans Norge. De aller fleste – om lag 90 prosent – har kollektiv helseforsikring, altså forsikring gjennom arbeidsgiver.

De fleste meldte behandlinger gjennom helseforsikringer er fysioterapeut/kiropraktor og legespesialist/diagnostikk. Disse står for nesten 90 prosent av alle behandlinger. Antall meldte behandlinger etter operasjoner utgjør kun tre-fire prosent av totalen, men står for over 30 prosent av erstatningsbeløpet.

Det er en vanlig misforståelse at helseforsikringer først og fremst gir operasjoner, men dette er altså ikke tilfellet. Om lag halvparten av alle behandlinger som blir betalt gjennom en privat helseforsikring i Norge, skjer hos en fysioterapeut/kiropraktor. Såkalte fysikalske behandlinger.

Private helseforsikringer blir altså i vesentlig grad benyttet til forebyggende helsetjenester. Slike tjenester bidrar til å hindre at mindre problemer utvikler seg til mer alvorlige lidelser, som krever mer omfattende behandling, skaper sykefravær og legger beslag på større ressurser.

Vårt offentlige helsevesen har og må ha kapasitet til å ta seg av alle helsetilstander som er livstruende. Men det offentlige har ikke og vil ikke klare å ha stor nok kapasitet til all helsehjelp som har stor betydning for folks funksjonsnivå og livskvalitet.

Her kommer private helseforsikringer inn. For denne kapasiteten finnes hos private aktører. I det private «kan jeg få dobbelt så mange pasienter igjennom i løpet av en dag», uttalte for eksempel en overlege til Altinget.

Det offentlige og det private må jobbe sammen for å utnytte den totale behandlingskapasiteten best mulig. Hvis det offentlige prioriterer strengere hva de offentlige helsetjenestene skal tilby, kan de sykeste og mest krevende pasientene bli prioritert.

Samtidig bør vi tilrettelegge for at private helseforsikringer kan benyttes på de områdene som gir de største gevinstene i form av raskere behandlinger.

Slik kan vi sikre hele befolkningen de mest avgjørende helsetjenestene og effektivisere der det er mulig.

Så vil noen hevde at private helsetjenester tar personell fra de offentlige helsetjenestene – som visstnok mangler personell. Men personellet blir værende i helsesektoren. Hvis stadig flere blir behandlet av helsepersonell i privat sektor, blir det færre som har behov for hjelp fra det offentlige, noe som igjen fører til behov for færre ansatte i de offentlige tjenestene.

At det er flere arbeidsgivere for helsepersonell, kan dessuten ha positive effekter på rekrutteringen til helseyrkene, fordi det bidrar til konkurranse om å tilby best mulig lønn og arbeidsbetingelser til de ansatte.