La oss snakke om ansvarlighet

I Minerva 8.10 stempler representanter fra HivNorge meg som uansvarlig fordi jeg har stilt spørsmålstegn ved om PrEP skal deles ut helt gratis. Dette er en omfattende ordning som ble innført uten den samme prioriteringsdiskusjonen som vi har på andre metoder og legemidler i dag.

Som helsepolitiker står man stadig i saker der svake, eller sterke, grupper mener seg underprioritert. Man vil ha på plass ny behandling raskt og helst rimeligst mulig for sin gruppe. Da er det en egen trygghet i at vi har noen kriterier for prioritering i helsetjenesten. De bør gjelde, også innen smittevern. Å innføre en ordning som dette etter sterkt politisk press utfordrer tilliten til beslutningsprosessene i helsetjenesten.

Jeg var kritisk til hvordan PreP ble innført i sin tid. Nå viser det seg at en del av kritikken jeg fremførte var berettiget. Denne ordningen er svært ressurskrevende uten at vi har målt det opp mot andre tiltak. Innen smittevern kunne f.eks. utvidelse av vaksineprogram, bedre oppfølging av andre sykdomsgrupper eller gratis kondomer til alle kanskje gitt bedre effekt. Hvem vet, for dette var ikke tema da.

Det viser seg også at det ikke bare er ressurssvake som får PreP det er også personer med god betalingsevne. Da mener jeg det er berettiget å stille spørsmålet om det skal være gratis for alle. Det rokker ved rettferdighetssansen hos andre som må betale for legemidlene selv eller i det minste en egenandel. Jeg har blitt kritisert fordi jeg setter sykdomsgrupper opp mot hverandre. Vel det er faktisk noe som gjøres hver dag og det er derfor vi vedtok prioriteringsmeldingen.

Les også innlegget fra HivNorge:

Uansvarlige homser eller uansvarlig politiker?

Mens både hiv-pasienter og kreftpasienter er utsatt for kutt- og innsparingspolitikk som tærer på våre helsetjenester, har Høyre-politiker Sveinung Stensland effektivt klart å sette ulike pasient- og brukergrupper opp mot hverandre, og opp mot homofile og mennesker som lever med hiv.

Hvorfor skal det være samfunnets plikt å gi gratis beskyttelse mot HIV til menn som har mange seksualpartnere? Hvorfor skal pasienter som er i risikosonen for akkurat denne sykdommen ha krav på fire undersøkelser i året, mens andre pasientgrupper står i kø? Vet man virkelig at å bruke disse ressursene på PrEP gir bedre beskyttelse mot sykdom enn å bruke dem på noe annet? Vet vi med sikkerhet at bruken av PrEP ville gått ned dersom man innførte en egenandel? Er det virkelig uansvarlig av en helsepolitiker å stille disse spørsmålene?

Jeg vil ikke avvikle PrEP, men mener den ble innført på feil grunnlag og med for lav kostnad for de som trenger det. Dersom prosessen i forkant av innføringen hadde vært bedre, hadde debatten vi nå står i trolig vært annerledes. Det har ikke blitt diskutert om andre enn infeksjonsleger skal ha mulighet til å skrive ut legemiddelet, eller om det hadde vært klokere å innlemme PrEP i blåreseptordningen for de som oppfyller kriteriene.

For meg er det åpenbart at kriteriene for PrEP må gjennomgås og om det er fornuftig strammes inn. En mulighet er i større grad å åpne for selvtesting av HIV slik at man ikke trenger å belaste helsetjenesten mer enn nødvendig.

I tillegg er det påfallende at vi ikke har hatt en diskusjon om menneskers eget ansvar. Dersom man velger å ha svært mange sexpartnere, og dermed er i en risikogruppe for å få HIV, er dette nødvendigvis statens ansvar? Dette handler ikke om moral, men om at vi alle har et ansvar selv for å forebygge sykdom og passe på egen helse.

Jeg svarte på forespørsel fra NRK i forbindelse med deres reportasje om PrEP 5.10, fordi jeg forbeholder meg retten til å diskutere enhver offentlig finansiert ordning til enhver tid. Det bør alle stortingsrepresentanter gjøre. Noe annet ville være uansvarlig.