Den vanskelige «mellomposisjonen» i kristen samlivsdebatt

Det fortoner seg som et mulig paradigmeskifte i norsk konservativ protestantisk kristelighet: Terje Hegertun, professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet – og en nestor i pinsebevegelsen, så vel som selverklært «klassisk» (altså konservativ) teolog – endrer sin samlivsetikk.

Det er en «mellomposisjon» Hegertun tar til orde for i sin nyutgitte bok, Det trofaste samlivet. På den ene siden fastholdes «den klassisk kristne posisjonen om en livslang troskapspakt mellom mann og kvinne», en konstellasjon som for Hegertun står i en «primærposisjon». På den andre siden vil professoren åpne opp for en homofil«livslang troskapspakt» – heretter bare «homofilt ekteskap» – slik at de som lengter etter dette «kan virkeliggjøre sine drømmer om det trofaste samlivet med den de elsker».

Kort fortalt er det altså begrepet «troskap» som sammenfatter Hegertuns samlivsetikk: «Fyrtårnet og gulltråden i denne tenkningen er den trofaste kjærligheten». Det er ved å definere denne essensen av det gode samlivet, og bygge en samlivsetikk på den, at professoren vil bidra inn i den protestantiske samtalen om seksualitet.