Galskap om sykelønn

Sykefraværet i Norge er vesentlig høyere enn i andre land. Det er heller ikke noe nytt. Slik har det vært lenge. Men både nivået og kostnadene har økt de siste årene. Kanskje viktigere: På vei inn i en eldrebølge trenger vi både arbeidskraften og innsparingen på statsbudsjettet. Nordmenn har begynt å merke at Annerledeslandet ikke er unntatt alminnelig økonomisk logikk, og at synkende produktivitet og lavere arbeidstilbud vil innebære dårligere levekår. 

Da avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gikk mot utløp nyttårsaften, ble det høye sykefraværet derfor igjen et stort politisk tema. Tonje Brenna har flere ganger gjort seg høy og mørk og advart om at at fraværet og utgiftene må ned, til samstemt nikking fra ledende politikere fra de fleste partier. «Norge har et for høyt sykefravær. Det må ned. Dette har vi ikke råd til, hverken menneskelig eller økonomisk», sa hun til NRKs Bjørn Myklebust på Politisk kvarter i høst.

Hva kan man så gjøre med det?