Homlia, bydel syd i Oslo.
Lars Akerhaug
Holmlia: En tidslinje.
Homlia har vært i medienes søkelys siden drabantbyen ble bygget.
Holmlia er Oslos yngste og siste klassiske drabantby. Utbyggingen startet på 80-tallet. Problemene meldte seg også tidlig, det manglet barnehager og en rekke boliger stod usolgte. Disse problemene skulle fortsette utover 80- og tidlig 90-tall og ble ikke dempet av boligkrakket i 1988.
I 1989 melder Aftenposten om problemer, slik det gjerne blir i drabantbyer hvor en generasjon barn blir ungdommer samtidig.. «Når 3000 boliger bygges, 14 000 mennesker samles, er det ikke til å unngå at problemer dukker opp. Og at enkelte føler seg utrygge, usikre. Som i enhver annen by på samme størrelse. Derfor har borettslagene på Holmlia, 19 i tallet, engasjert Securitas. Et nytt prosjekt, også for vaktselskapet, som aldri før har vært involvert i et boligområde på samme måte», heter det i en artikkel i avisen.
På 1990-tallet kom ekstremismen til Holmlia. Henrik Lunde kunne i 1993 i boken «Aller ytterst» fortelle at nynazister rekrutterte aktivt. En som jobbet som lærer på den tiden forteller at det var mye konflikt mellom etnisk norsk ungdom og ungdom med innvandrerbakgrunn på denne tiden. Senere flyttet de etnisk norske til egne områder på Holmlia, som Sloreåsen og Hallagerbaken. Det dempet konfliktnivået.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her