KOMMENTAR

Likestillingspolitikk ved veis ende

Offentlig politikk og retorikk fortsetter foreløpig på autopilot – men rabalderet rundt kjønnspoeng ved NTNU er bare toppen av isfjellet for et likestillingsparadigme i krise.

Publisert Sist oppdatert

«Dagens system likner mer på kjønnsdiskriminering enn likestilling.» Det sa 20 år gamle Sindre, som står på venteliste til det prestisjetunge studiet Industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) ved NTNU til NRK forrige uke. Og egentlig er det vanskelig å være uenig: Til tross for at de utgjør 67 prosent av dem som er blitt tatt opp på studiet i år, får kvinner to ekstra kjønnspoeng i konkurransen om å komme inn. Det er disse kjønnspoengene som har Sindre ut fra en sikker plass på studiet.

Sindre er neppe alene – kanskje spesielt blant unge menn – om å mene at viktige aspekter ved dagens likestillingspolitikk oppleves mer som diskriminering enn som likestilling. Men hvordan havnet vi her? Og hvorfor er en så stor del av det politiske landskapet, også på høyresiden, så blinde for den opplevelsen?

Jeg tror vi har å gjøre med en generasjonsforskjell som vil bli tydeligere og tydeligere i årene som kommer – og som raskt kan, og trolig bør innebære slutten for det likestillingsparadigmet og den formen for likestillingspolitikk som i dag er rådende.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS