La de beste studentene blomstre

Universitetet i Oslo opprettet i fjor et tverrfaglig honours-program, som første norske universitet. Studiet ble svært godt mottatt allerede det første året, og gikk rett til topps på listen over studiene med høyest opptakskrav. I år var det enda sterkere søkere, og programmet manifesterte seg som Norges vanskeligste studium å komme inn på. Men hva er egentlig dette honours-programmet på UiO?

Honours-programmet består av to delvis separate bachelorstudier. Det ene med hovedtyngden i realfag, det andre i humaniora. Det som skiller honours-bachelor fra vanlig bachelor, er at studentene fra både realfag og humaniora tar et felles, tverrfaglig «honours-emne» hvert semester, i tillegg til vanlig fordypning innen for eksempel matematikk eller filosofi. Honours-emnene er tverrfaglige og obligatoriske, og studentene forventes å ta flere studiepoeng per semester enn det andre studier krever.

I et land der under 50 prosent fullfører studiene på normert tid, og antall avlagte studiepoeng i semesteret er for få, skulle man tro at litt ambisjoner på studentenes vegne ble godt mottatt. Dessverre er det, som alltid, noen som ikke tåler det som bærer preg av ambisjoner. Studentpolitikerne i Norsk studentorganisasjon, samt Senterpartiet og SV, er imot opprettelsen av programmet. De kaller det «elitestudier», og mener det er urettferdig at noen høyt motiverte og dyktige studenter blir satset ekstra på. Honours-programmets enorme appell blant søkerne ser ikke ut til å hjelpe på misnøyen. Det har seg nemlig slik at honours-studentene får en faglig mentor og egne lesesalplasser, noe som er få vanlige studenter forunt. «Hvis ikke alle får, skal ingen få», ser ut til å være mottoet. Forstå det den som kan. Heldigvis var UiO-rektor Svein Stølen og daværende høyere utdanningsminister Iselin Nybø stødige, og innførte programmet tross delvis krass kritikk.