Forfatterne som selger best og leses mest, snakkes ned av akademia

Aftenpostens spalte Internrevisjonen er vel verdt å få med seg i et medielandskap som til tider kan virke nedslående karikert og polarisert. Spaltistene utøver den sjeldne øvelsen det er å kritisere egne meningsfeller. Vanligvis holder vi oss til og forsvarer meningsfellene med ikke bare med det som tilsvarer papirets nebb og klør (hadde det vært så vel), men med det mest lumske våpenet av dem alle – ignorering. Når vi mennesker skal være skikkelig fæle med hverandre, gjør vi det med minimal innsats for maksimalt resultat. Innbiller vi oss, i alle fall.

Jeg tipper at mange av skribentene/politikerne på ytre høyre og venstre fløy gir blanke blaffen i at jeg ikke leser det vedkommende skriver, det er uansett ikke meg det er ment for. For vi skriver jo først og fremst til og for meningsfellene våre, trygge på at noen vil sette pris på det som står og ikke minst: forstå det. Andre forstår jo ikke noe som helst.

Det jeg vil med denne tiraden, er egentlig kun å illustrere hvor rett vi har i våre egne øyne, og hvor vanskelig det er å få folk til faktisk å åpne opp for noe som er annerledes. Årsak? Min korte erfaring i verden har lært meg at folk nesten utelukkende tror på det de allerede vet eller har hørt.