Burde Norge følge Storbritannias forsøk på regulering av internett?

 En gryende misnøye med sosiale medier og mobiltelefonens altoppslukende posisjon i samfunnet er på vei. Tidligere i år tok Høyre-profilene Nikolai Astrup, Mathilde Tybring-Gjedde og Peter Frølich til orde for at debatten om regulering av barns mobilbruk måtte løftes. De uttrykte bekymring for barn og unges tilgang til sosiale medier og høye mobilforbruk, og foreslo blant annet strengere håndhevelse av aldersgrenser i sosiale medier, høyere aldersgrenser og reguleringer i skolen. Også Medietilsynet var samstemte i at foreldre ikke burde måtte stå med ansvaret alene. 

Forslagene fra Høyre-toppene ble likevel nedstemt på Høyres landsmøte. Samtidig vakte det stor oppmerksomhet og debatt – og høstet sterk kritikk fra blant annet Unge Høyre. All den tid lille Norge har lite vi skulle ha sagt overfor de store, internasjonale internettselskapene, var debatten preget av en ironisk maktesløshet: I hvert fall på mange felt er sannsynligheten liten for at selskapene gjør store endringer på sine plattformer selv om Norge skulle innføre strengere reguleringskrav. På mange måter stoppet derfor debatten i de begrensede mulighetene for regulering av plattformene selv.

Internasjonal debatt