Høyre er ikke lenger et konservativt parti

Høyre og KrF deler noe av det samme ideologiske grunnlag for vår politikk. Med røtter i konservativ grunntenkning har våre to partier vært naturlige samarbeidspartnere. Men nå har Høyre tappet begrepet «konservativ» for innhold. Høyre liker å omtale egen politikk som liberalkonservativ. Det riktige er at partiets utvikling har vært utelukkende liberal.

Under Erna Solbergs mangeårige ledelse har Høyre blitt kritisert for å være mindre ideologisk og mer folkelig. Selv om det ikke er noe i veien for å være folkelig, er det usunt for et styringsparti å miste sin ideologiske forankring. I regjering har KrF opplevd at Høyre og Solberg har forstått KrFs ideologi og egenart, men nå er vi i ferd med å se et nytt Høyre som over tid distanserer seg fra sin egen ideologi. Vi har sett det i en rekke saker de siste årene. 

Da Høyre i 2021 vedtok på sitt landsmøte å skrote kontantstøtten, var det mot partileders vilje. Begrunnelsen var et ønske om å prioritere barnehage fremfor kontantstøtte og at dagens ordning hemmer integrering. Kontantstøtte har blitt en viktig ordning for å sikre familiers valgfrihet. For KrF er dette en anerkjennelse av at samfunnets aller viktigste fellesskap ikke er arbeid eller skole, men familien. Det er et viktig konservativt prinsipp å forsvare familiers rett til å ta egne valg uten å gi seg hen til et A4-løp definert av det offentlige. Høyre snakker om dette prinsippet, uten å føre en politikk som underbygger det. 

Like viktig som at familie er samfunnets viktigste fellesskap, er barns rett til å kjenne sitt opphav. For noen kan det kanskje høres umoderne ut, men dette prinsippet er et eksempel på god konservativ tenkning. Høyre vil nok si seg enig i prinsippet, men vedtok likevel mot partiledelsens vilje i 2018 å tillate eggdonasjon. Da Stortinget behandlet bioteknologiloven, ble en rekke liberale grep vedtatt med støtte fra Høyre-utbrytere. 

Der KrF og Høyre i aller største grad skiller lag, er synet på undervisning om kjønn og seksualitet i skolen. Der KrF er kritisk til radikale interesseorganisasjoner som FRI og Sex og politikk sin innpass i skole og barnehage, virker Høyre å være av de aller største forkjemperne for dette. Der man likevel kunne forvente at partiets konservative ryggmargsrefleks slo inn, er i spørsmålet om hvorvidt disse aktørene skal forkynne om flytende kjønn til våre barn. 

Om Høyre er enig med disse aktørenes syn på kjønn og seksualitet, burde i alle fall foreldreretten slå inn som et viktig hensyn og sikre støtte til en fritaksordning for foreldre som ikke ønsker at barna skal delta i denne undervisningen. Det foreslo KrF i Bergen bystyre før sommeren. Høyre avviste forslaget blankt. 

KrF og Høyre har en fortid med samarbeid. Vi er mange som håper på en felles fremtid. Da trenger vi ikke å være enig om alt. Vi er tross alt ulike partier. Vi er likevel mange som savner det prinsipielle, nøkterne og konservative Høyre. I dag er KrF det eneste konservative partiet på Stortinget. Vi hadde også trengt Høyre.