Folkevalgte, ikke partipapegøyer
Jeg har fundert litt om partidemokrati, nominasjoner, partipapegøyer og ubrukelige partiprogram.
Jeg har vært medlem og aktiv i tre partier, blant annet i nominasjons- og programprosesser. Det gir grunnlag for noen refleksjoner om hvordan norske partier fungerer – om elite og grasrot, om nominasjonsprosesser og personlig mandat, om partipapegøyene og om programprosesser.
La meg starte med nominasjonsprosessene og hvordan vanlig folk kan påvirke hvem som velges som folkets representanter her i landet.
Kjendiseri og avmakt
Oslos byrådsleder Raymond Johansen har skapt rabalder i sommer ved å ville åpne opp nominasjonsprosessene og ønske seg flere kjendiser på valglistene – altså noen som velgerne har et forhold til, fremfor anonyme partislitere. AP i Oslo har tidligere brukt kjendiskortet flere ganger, ved å nominere kulturpersonligheter som Ellen Horn og Åse Kleveland som ordførerkandidater.
De mer anonyme partisliterne har naturlig nok motsatt seg Johansens ønsker. Jeg er heller ikke enig med ham. Det er ingenting som tyder på at det at du har vært mye på TV, forsvart mordere, kan gå fort på ski eller synge og danse gjør deg spesielt egnet som politiker.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
