– Høyre bør fri til den borgerlige fløyen i Senterpartiet

Hovedtrenden ved årets valg er at styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre taper terreng til fordel for en rekke fløy- og ensakspartier. I sum er bildet mest begredelig for borgerlig side. Beregninger TV2 har gjort på bakgrunn av resultatet i kommunevalget viser et tydelig flertall for rødgrønn side, dersom årets resultat hadde vært stortingsvalg.

Ved siste meningsmåling til stortingsvalget ligger også både KrF og Venstre under sperregrensen. Uenighet og gjentatte kriser i regjeringssamarbeidet, som både har handlet om bompenger, men ikke minst også om mer dyptgående ideologiske motsetninger som særlig kommer til syne mellom Frp og Venstre, synes heller ikke å ha bidratt til å løfte partiene.

Flere ganger de siste månedene har uenigheten gått så langt at regjeringssamarbeidet har syntes å være nær kollaps.

– Høyre må ha is i magen

Det vekker spørsmålet om hvorvidt Høyre bør tenke nytt når strategien opp mot stortingsvalget i 2021 skal legges. Tidligere ordfører for Høyre i Kvinnherad, Peder Sjo Slettebø, mener likevel at Høyre må ha is i magen frem stortingsvalget om to år og bygge videre på det det ideologiske fellesskapet mellom de borgerlige partiene.

– Taler ikke dette valgresultatet for at det borgerlige samarbeidet, som det står i dag, er et håpløst prosjekt frem mot 2021-valget?

– KrF har klart seg godt, men når det gjelder Venstre så ligger partiet alltid og vaker rundt sperregrensen gjennom valgperioden, så det er ikke noe nytt etter årets valg.

Dette mener Sjo Slettebø kan rettes opp ved å legge mer arbeid i å tydeliggjøre det borgerlige prosjektet og idéfellesskapet som partiene har til felles.

– Civita har allerede gjort en god jobb med å formulere et borgerlig idéfellesskap. De bør også nå være en pådriver for å styrke det borgerlige idéfellesskapet, og målet med det må være å definere et fornyet borgerlig prosjekt med nye løsninger på dagens problemer frem mot 2021.

Nye samarbeidspartnere?

Samtidig som styringspartiene og mindre partier på borgerlig side har tapt terreng i lokalvalget, har Senterpartiet og MDG etablert seg som viktige aktører i den norske partifloraen.

Mens Senterpartiet har stått for den største prosentvise økningen (på 5,9 prosentpoeng), har MDG (til tross for en mer moderat fremgang på 2,6 prosentpoeng), etablert seg som et toneangivende parti i de store byene. Dette har allerede ført til endringer i hvordan Høyre tenker lokalt. I forrige uke oppfordret Høyres Michael Tetzschner og Heidi Nordby Lunde Oslo MDG å bevise sin blokkuavhengighet, ved å vrake Ap i Oslo og heller å inngå et byrådssamarbeid med Høyre i hovedstaden.

– Kunne et samarbeid mellom Høyre og MDG også vært aktuelt i rikspolitikken?

– Jeg er ikke motstander av det, men det er en åpenbar utfordring når det for eksempel kommer til spørsmålet om industriarbeidsplasser.

– Det at MDG vil legge ned oljenæringen er et meget stort hinder for et samarbeid.

– På den andre siden har MDG enda ikke fått sett hva de kan få i et samarbeid med Høyre, sier imidlertid Sjo Slettebø. Han medgir samtidig at Høyre kunne hatt en tydeligere klima- og miljøprofil.

– Bør fri til den borgerlige fløyen i Senterpartiet

Selv om Senterpartiet i dag er godt plantet på den rikspolitiske venstresiden, deltok partiet i en rekke borgerlige regjeringer frem til år 2000 og Torbjørn Røe Isaksen har tidligere skrevet i Minerva om Senterpartiets borgerlige røtter.

– Kan Senterpartiet bli en ny samarbeidspartner for Høyre?

– Høyre bør absolutt fri til den borgerlige fløyen i Senterpartiet. Jeg er enig i at det finnes et idéfellesskap med Senterpartiet.

Sjo Slettebø har likevel vanskelig for å se at Senterpartiet skal bytte side. Han mener en viktig del av dette handler om forholdet til Europa og om partiets tilnærming til internasjonalt samarbeid for øvrig.

– Her må Høyre stå fast på vårt ankerfeste som har vært over flere år.

Senterpartiets store fremvekst tilskrives av flere et distriktsopprør som både går mot en rekke sentraliseringstiltak, men som også kan synes å ha en nasjonalistisk dimensjon.

– Har Høyre vært for dårlig til å formidle hvordan både sentralisering og internasjonalt samarbeid ganger Norge?

– At det internasjonale samarbeidet gagner distriktene er åpenbart, og dette er noe folket er enige i når vi ser den store oppslutningen EØS-avtalen har i folket. Her er det et potensiale for å skape en tydeligere konfliktlinje mot venstresiden, inkludert Sp, og avkle deres retorikk, mener Sjo Slettebø.

– Jeg er ellers ikke enig i at denne regjeringen sentraliserer så voldsomt. Målet må være gode tjenester i hele landet, og da er det av og til nødvendig å ta noen grep. Men det er vel min oppfatning at dette har skjedd i for mange sektorer samtidig, og at det derfor er vanskeligere å fremstille god argumentasjon for hvert enkelt grep, siden det drukner i et rop om sentraliseringsbølge.

– Men etter min mening er dette et av spørsmålene en bør løfte i det borgerlige idéfelleskapet. Det er imidlertid også viktig å kunne ta kontroversielle valg og å stå for dem. Kjernen er at Høyre er et styringsparti og ikke et ensaksparti, mener han.

Nytt politisk landskap

Selv om de fastsatte linjene står fast for nå mener Sjo Slettebø at et nytt politisk landskap likevel kan kreve nytenkning på lengre sikt.

Det kan imidlertid likså gjerne være at endringer i politikken gjør at det vil være naturlig for styringspartiene, altså Høyre og Arbeiderpartiet, å danne en ny politisk blokk, mot ulike ensaks- og fløypartier, mener han.

– Det er likevel noe som ligger langt frem i tid. Borgerlig samarbeid og idéfellesskap, og der Civita kan ha en nøkkelrollen i arbeidet frem mot 2021, er det som bør prioriteres i all overskuelig fremtid.