Når skal Høyre gå inn for sykelønnskutt?

På borgerlig side av politikken er det enighet om at veksten i offentlige utgifter må reduseres. Om man spør borgerlige hvor det gir mening å kutte først, vil mange peke på sykelønnen. Guri Melby tok blant annet til orde for dette i partilederdebatten under Arendalsuka. Per dags dato ser Venstre ut til å stå alene i den kampen.

Både Høyre og Fremskrittspartiet derimot, høster kritikk for manglende evne til å fremme kuttforslag.

Om sykelønnen faktisk skal kuttes av en borgerlig regjering, holder det ikke at bare partiet Venstre argumenterer for. Høyre bør innta samme standpunkt, eventuelt kan Solberg gi Venstre en blank seier her. Uansett er politikerne på høyresiden nødt til å overbevise flere velgere om at det er et nødvendig kutt som gir mening, særlig når vi ser ut til å gå i søvne mot en økonomisk situasjon der den norske stat vil ha utgifter som øker mer enn inntektene våre vil gjøre. Hvor blir det av kalkulator-Høyre?

Verdens sykeste befolkning?

Norge har verdens høyeste sykefravær. Samtidig har vi verdens mest generøse sykelønnsordning. Vi bruker fire ganger så mye penger på sykefravær som snittet blant OECD-land, og dobbelt så mye som neste land på listen, Danmark, gjør.

NRK kunne tidligere i år fortelle om at ansatte i Posten Bring i Norge har nesten 130 % høyere sykefravær enn sine svenske kolleger med akkurat de samme jobbene.

I samme artikkel pekes det på at sykefraværet er høyere i Norge enn i Sverige både hos VY og hos Storebrand. Statistikksjef hos NAV, Ulf Andersen, er sitert i saken. Han slår fast følgende: «Sykefraværet til svenske arbeidstakere er altså høyere i Norge enn det er i Sverige. Det tyder også på at de ulike ordningene i landene spiller en vesentlig rolle».

Samtidig som Sverige har langt lavere sykefravær enn Norge, har de også høyere sysselsetting. I Norge er sysselsettingen på 81 prosent, i Sverige er den på 82,4 prosent. Norge går glipp av store mengder arbeidskraft på grunn av sykefraværet vårt. Hadde vi hatt samme sykefravær som Sverige, ville dette gitt 40 000 heltidsarbeidende.

Det høye sykefraværet kan ikke tilskrives tilfeldigheter eller at nordmenn er en særskilt syk befolkning. Sammenhengen er åpenbar - jo bedre sykelønnsordning, desto høyere sykefravær.

Store besparelser

Dagens norske sykelønnsordning gir 100 prosent kompensasjonsgrad i ett år. De første 16 dagene dekker arbeidsgiver, deretter dekkes alt av staten, opp til 6G. Når svært mange arbeidstagere får full lønn ved fravær, og samtidig kan ha lavere utgifter som følge av at man for eksempel ikke må reise til jobb, er det få incentiver til å komme tilbake i jobb. For mange vil det heller være incentiver til å forbli sykemeldt.

Ikke bare bruker staten (skattebetalerne) store summer på den norske sykelønnsordningen. Det gjør også bedrifter, dersom de forsøker å tilrettelegge for at syke kommer tilbake i arbeid. Professor Arnstein Mykletun mener dagens IA-avtaler straffer norske bedrifter: «Arbeidsgivere straffes økonomisk om de tilrettelegger for retur til arbeid for sykmeldte, siden friskmeldte gjerne blir sykmeldt igjen. Det lønner seg å ikke tilrettelegge for retur til arbeid om den sykmeldte kan ventes kanskje å bli sykmeldt igjen». Slik bør ikke incentivene være. Bedriftene må i større grad skjermes, samtidig må de ikke straffes for å tilrettelegge for å få arbeidstakere raskt tilbake i arbeid.

Vi er ikke alltid helt friske eller helt syke. Det vil derfor ofte være en vurdering om vi går på jobb eller ikke. Da spiller sykelønnsordningen en viktig rolle. Stikkordet her er incentiver. Hvordan gjør vi at arbeidstakere kommer ut i arbeid når de er friske nok? Sykelønnen må senkes.

Et forslag som skjermer bedriftene, er at staten kan dekke 80 prosent, og at arbeidstaker selv må dekke de siste 20 prosentene som en “egenandel”. Å ha egenandel er å regne som normalen på offentlige ytelser. Sykelønnen vil fortsatt være svært generøs. Et konservativt anslag er at dette vil spare staten, basert på dagens utgiftsnivå på 62 milliarder kroner til sykelønn, for 12,4 milliarder kroner, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet. Innsparingen ville vært betydelig større, ettersom fraværet ville gått ned.

Civitas Haakon Riekeles hadde et lignende forslag i 2016. Han foreslo å redusere kompensasjonsgraden til 80 prosent for arbeidstakere og innføre 50 prosent dekning av arbeidsgiver. Forutsatt at sykefraværet gikk ned med 20 prosent, ville dette gitt en innsparing for staten på 23 milliarder kroner. Om vi også tilpasser dette forslaget til dagens utgiftsnivå vil innsparingen være på 36,5 milliarder kroner.

Det er store summer som kan brukes til andre gode formål, eller til skattekutt. Deler av besparelsen kan for eksempel brukes til å gi skattelette til de med lav inntekt, som vil rammes hardest av sykelønnskutt.

Høyre om?

Alternativet til kutt er å sende stadig høyere regninger til skattebetalerne, eller å bli enda mer avhengig av oljepenger.

Å få flere mennesker inn i arbeidsstyrken og å redusere sykefraværet burde være en prioritet. Veien til lavere offentlige utgifter går gjennom kutt som gir mening. En omlegging av sykelønnen er et slikt kutt. Ingen kutt uten politisk vilje, de borgerlige partiene må komme på banen.