Den gylne middelveien

Jan Arild Snoen leser mitt forsvar for humanistiske fag («Er humanister ubrukelige?», Minerva, 13. januar) som et innlegg i en større debatt om verdien av høyere utdanning som sådan («Lære ved å gjøre», Minerva, 14. januar).

Dette er på den ene siden litt uheldig, siden han ender opp med å tillegge meg noen meninger jeg ikke har – som for eksempel at en samfunnsvitenskapelig utdanning skulle være overlegent det å jobbe praktisk med politikk slik Snoen selv har gjort. Hvor Snoen har slike ting fra er jeg litt usikker på.

På den andre siden er Snoens innlegg en betimelig heving av problematikken til et mer overordnet nivå. Det jeg tolker som kjernen i Snoens innlegg er følgende: høyere utdanning er ikke den eneste måten å bli en flink og reflektert person på, og det er et tap for samfunnet at andre livsveier – særlige livsveier basert på praktisk erfaring – ikke er like anerkjent som høyere utdanning.