Hvorfor bry seg om Belgia?

Jeg husker godt den første gangen jeg besøkte Belgia. Jeg var på en togreise i Europa, og gikk av på jernbanestasjonen i Moeskroen, en ganske trist og ganske grå by et steinkast fra franskegrensen, en by du ikke kan lese mye om i turistbøker. Det viste seg å være vanskelig å finne noen som snakket engelsk, og det å finne et sted å overnatte var umulig. Dessuten fant vi ingen minibank, og i mangelen på belgiske franc gikk vi tilbake til jernbanestasjonen og hoppet på første og beste tog til franske Lille. Det var en langt vakrere by.

Flere år senere flyttet jeg til Belgia. Det var ikke for å arbeide i en fin stilling i Brussel, men fordi jeg fant kjærligheten i universitetsbyen Leuven. Dermed endte jeg opp med å bosette meg der, først i Leuven, siden i småbyen Mechelen. Jeg fikk jobb på et kundesenter, og tilbrakte dagene med å svare på telefoner om printere, kameraer og faksmaskiner. Arbeidsplassen var i Brussel, men jeg levde et liv langt fra det historikeren Tony Judt har beskrevet som "en stygg ghetto i glass og stål", Europa-kvarteret.

Jeg bodde i Flandern. Det er et annet sted.