Hvorfor minnes Molotov-Ribbentrop pakten?

Ikke-angrepspakten mellom de ideologiske erkefiendene, Nazi-Tyskland og det kommunistiske Sovjetunionen, var et diplomatisk sjokk. I en hemmelig tilleggsprotokoll ble Hitler og Stalin enige om å dele Polen, Litauen, Latvia, Estland, Finland og Romania i tyske og sovjetiske innflytelsessfærer. Det er flere grunner til å minnes Molotov-Ribbentrop pakten fra 23. august 1939.

Med pakten startet den andre verdenskrig, og på det område Stalin og Hitler delte mellom seg, skjedde de fleste massedrapene i holocaust. Dette var et område som stort sett falt sammen med det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland. Og her hadde sovjeterne allerede ødelagt statsinstitusjonene, samtidig som den politiske og intellektuelle eliten var blitt deportert og likvidert, da de tyske styrkene invaderte Sovjetunionen sommeren og høsten 1941.

Nazistene iscenesatte og koreograferte i landsbyene der de rykket frem den jødebolsjevikiske myten ved å tvinge stedets jøder til blant annet å marsjere med røde flagg og synge internasjonalen. Ved å gi jødene skylden for den sovjetiske invasjonen, kunne de mange som hadde kollaborert med sovjeterne, så og si få politisk amnesti ved å drepe jøder. Siden jøder som regel tilhørte middelklassen, hadde de både stillinger og eiendom som kunne overtas og stjeles. Den jødiskbolsjevikiske myten ble et viktig instrument for å involvere lokalbefolkningen i massedrapene på jøder på det området Tyskland og Sovjet delte seg imellom etter ikke-angrepspakten i august 1939.