Varemerket Norden

– Norge skal bidra til et sterkt Norden i et sterkt Europa, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da Norge fikk formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2017. Men hva er grunnen til at vi trenger et sterkt Norden i dag? Som Embret Rognerød påpeker i denne utgaven av Minerva, hørte vi lite om Norden i valgkampen – det til tross for at politikere ofte snakker om verdien av nordisk samarbeid. Det er ikke åpenbart hva som er fordelen med dypere og mer omfattende samarbeid enn det vi har i dag.

Reiser vi ut av landet, får begrepet Norden plutselig større betydning. Da jeg jobbet med kulturfremme ved ambassaden i London, var det ingen tvil om at “Norden” var en merkevare. En politisk merkevare, med velferdsstat og likestillingspolitikk i sentrum. Og en kulturell merkevare, som handlet om alt fra nordisk design – inspirert av naturen – til ”slow TV” og fenomenet “hygge.” Det sistnevnte omfattet alt fra kanelboller til fyr i peisen til langrennsski. Om britene elsket det? Definitivt.

Ikke minst handlet merkevaren Norden om en litterær sjanger som har vokst enormt de siste årene både på TV og i bokform: nordisk krim, eller Nordic Noir, om du vil. Som Vilde Aurora Eriksen forteller i denne kulturseksjonen, viser sjangeren på mange måter baksiden av det idylliske Kardemommeby-bildet som vi nordboere har til felles. De nordiske landene er alle “velfungerende land” med “sosial samvittighet” og “stusselig vær”, skriver Eriksen. Dermed ligger alt til rette for mordgåten som skal løses: selv i den tilsynelatende perfekte velferdsstat finnes altså de som ikke passer inn, som har potensial til å gjøre skade på seg selv og andre.