I virkelighetens verden er monogami det beste alternativet

Drømmen om fri kjærlighet er gammel. Minst siden Jesu tid har det eksistert sekter eller enslige fritenkere som har ønsket å befri seksualiteten fra monogamiet og ekteskapets lenker. Typisk har disse tankene handlet om å dyrke kollektivet foran individet, og kommet i kombinasjon med oppløsning av eiendomsretten – som har inkludert eiendomsretten over andre mennesker.

Lenin-støttespilleren og kvinneforkjemperen Aleksandra Kollontaj mente for eksempel at folk endelig ville stå fritt til å praktisere fri kjærlighet så snart den russiske revolusjonen hadde kastet den borgerlige ekteskapsinstitusjonen på historiens skraphaug. I dag er kollektive samlivsformer og fri sex kanskje noe de fleste forbinder med de alternative boformene som små grupper prøvde ut i kjølvannet av sekstiåtteropprøret.

Siden monogamiet tradisjonelt har vært en religiøst begrunnet institusjon, er det ikke rart at noen har forsøkt å utfordre det. På mer eller mindre vellykket måte har institusjonen sørget for at hin enkelte er tvunget til å forholde seg til samfunnets moralske normer, ikke falle for fristelser og ikke stikke av fra barneoppdragelsen. I dag har kristendommer ikke bare mistet sin makt, men også sluttet å bry seg om enkeltindividers moralske valg. Skilsmisser er blitt både akseptert og vanlig, men idealet om at ekteskap eller parforhold skal være monogame, har bestått. Det er blitt værende etter at kirken forlot rollen som samfunnets moralske vokter. Alternative samlivsformer i bokollektiv eller i andre typer nettverk, med fri sex og kanskje også felles barneoppdragelse, er forblitt helt marginale randfenomener i samfunnet.