Hva skjer med et menneske som totalt mangler frihet og anerkjennelse?

Hedda Gabler er et skummelt menneske. Det er ikke godt å si hvilken episode fra Henrik Ibsens 1890-drama som illustrerer det best, men en god kandidat er svaret hun gir når hennes tidligere flamme Ejlert Løvborg forteller at han like gjerne kan begå selvmord. Hør bare her: «Kunne De ikke se til at – at det skjedde i skjønnhet?»

Hva er dette for slags kvinnemenneske? Er hun rent gal? Eller er hun nervøs eller nevrotisk på en måte som gjør at hun ikke klarer å forholde seg adekvat til andre mennesker? Eller er hun så presset av samfunnet, og særlig av mennene, rundt seg, at handlingene hennes blir en slags siste rest, en desperat handling, en frigjøringshandling, for å bryte ut av stengslene?

Hedda Gabler er en gåte. Og det er vel en av grunnene til at stykket er så populært, og til hvorfor det for min del ruver langt over for eksempel Et dukkehjem (Noras handlinger har sprengkraft, men ikke akkurat gåtefull sprengkraft): Ibsen legger ikke inn noen fullgode forklaringer i dramaet. Det blir opp til leserne eller publikum å tolke.