Fortellingene som rakner

Farvann, en forestilling av og med Queendom og Numa Edema, skulle egentlig hatt premiere under SPKRBOX-festivalen i 2020, men pandemien sørget for utsettelse. Nå i helgen ble den til slutt satt opp, noen få dager, på Vega Scene.

På scenen står Asta Busingye Lydersen, med bakgrunn fra Uganda, Monica Ifejilika, med bakgrunn fra Nigeria, og Numa Edema Norderhaug, med bakgrunn fra Bjølsen. De spiller seg selv, de forteller om hvor de kommer fra, hvilke røtter de har, og hvem de er.

For meg var dette en lettelse av en forestilling: Den siste tiden har jeg sett forestillinger som Camara Joofs De må føde oss eller pule oss for å elske oss og lest bøker som Lisa Esohel Knudsens Det er personlig. Farvann er noe helt annet: Det er ikke teater om å være innvandrer. Eller om rasisme. Det er teater om hvordan det er å være menneske. Om å fortelle sine historier i et spenn mellom ulike opphav. Om hvordan spenningene og motsetningene gjør at historiene og fortellingene rakner. Men også om skjønnheten ved det hele.