Den sosiale rettferdighetens galskap

En solfylt søndag midt i oktober befant jeg meg inne i et gammelt bibliotek midt i London, ikke langt unna et Trafalgar Square fylt med demonstranter fra Extinction Rebellion og politifolk. Biblioteket tilhørte The National Liberal Club, og var ikke helt tilfeldig valgt som setting til konferansen jeg deltok på. «Speaking Truth to Social Justice Conference» fant sted i the Gladstone Library, oppkalt etter William Gladstone, britisk statsminister og liberaler. Navnet på konferansen får kanskje noen og enhver til å stusse, for hvem kan finne på ikke bare å si at de setter spørsmålstegn ved sosial rettferdighet, men til og med arrangere en konferanse om temaet? Og hvem ville vel delta på en slik konferanse? Til det siste er svaret: en liten gruppe journalister, akademikere og interesserte lekfolk fra alle verdens hjørner.

Sovereign Nations, en kristen, konservativ organisasjon ledet av amerikanske Michael O’Fallon, var arrangør. Foredragsholderne er liberale ateister. En trio som sto bak «Grievance Studies»-affæren, der deres absurde akademiske essays om voldtektskultur i hundeparker (!) og utdrag fra Mein Kampf kun forandret med feministiske uttrykk viste hvor korrupt deler av akademia er.

Engelske Helen Pluckrose og amerikanerne James Lindsay og Peter Boghossian har blitt kjente for sin kritikk av social justice-ideologien, og denne søndagen skulle de opplyse om farene ved den. Supplert av Andrew Doyle, den engelske komikeren bak Twitter-fenomenet Titania McGrath, og filmskaperen Mike Nayna, utgjorde både publikum og foredragsholderne en variert gruppe mennesker. Gruppens fellesnevner er at de ikke aksepterer at konseptet sosial rettferdighet har blitt kapret av post-modernistiske ideer, slik at det vi nå kaller for sosial rettferdighet slett ikke er hva det gir seg ut for å være.