Retten til å jobbe for mindre

I innvandringsdebatten snakker vi mye om kroner og øre. Den handler om hvordan vi skal få folk i arbeid og sørge for at innvandring til Norge kan bli et regnestykke som går i pluss. Meningene er mange, men de har det til felles at de er svært polariserende, lite løsningsorienterte og ofte fryktelig lite realistiske.

Det vi derimot ofte er enige om, er at arbeid er den beste formen for integrering. Gjennom deltagelse i arbeidslivet lærer man språk og kultur, samtidig som man bygger nettverk og tjener til livets opphold. Summen av dette er vellykket integrering.

Risikabelt å ansette

Dessverre er det ikke alle som får muligheten til å delta i arbeidslivet. Høyt lønnsnivå og sterkt stillingsvern er kanskje fordelaktig for de som har en jobb, men for alle utenfor arbeidslivet er det en byrde. I Norge koster en typisk nyansettelse fra 150.000 kroner for bedriften. Dette er dyrt både på grunn av rekrutteringsprosessen, og fordi den nyansatte trenger opplæring og øvelse før han eller hun bidrar positivt til bedriftens bunnlinje.

Å ansette folk er investering med betydelig risiko. En Proffice-undersøkelse fra 2011 viser at to av tre bedriftsledere har gjort feilansettelser. Det vil si at en ansatt ikke bidrar til at bedriften tjener penger, eller bidrar destruktivt, slik at bedriften taper kunder, og dermed inntekter. Når kostnaden av oppsigelsesprosessen og nyrekruttering legges til, er regningen fort oppe i en halv million kroner.