For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Takk til Nikolai Bjerke Dyvik for hans svar til meg i Minerva i debatten om Unge Høyre og innvandringspolitikk. Bare noen korte, avsluttende kommentarer fra meg før sommeren tar oss:
Det Dyvik og jeg leser forskjellig, er hvor radikalt Unge Høyres forslag fra landsmøtet er. Han nedtoner og avdramatiserer det, mens jeg mener det går for langt, og dessuten er jeg redd vedtaket representerer en trend jeg er bekymret for. Hvis Dyvik og andre i tiden fremover kan overbevise meg om noe annet, er det bra. Og la meg understreke: Det er også veldig mye bra i Unge Høyres vedtatte program.
Jeg slår ikke Unge Høyre i hartkorn med langt mer nasjonalistiske kretser i Europa. Det prøvde jeg også i si i innlegget mitt. At jeg ser nasjonalkonservative trender som jeg vil advare mot, står jeg inne for. Men jeg valgte ikke det begrepet for å svartmale. Det er også mye fint med en konservatisme som vil forsvare nasjonalstaten og dens tradisjoner og institusjoner. Men en slik konservatisme må utformes med verdibevissthet og åpenhet, og det er en krevende balansegang. At vi i Norge har et Høyre som så klart forsvarer europeisk samarbeid og ønsker norsk medlemskap i EU, er et godt tegn i så måte.
Hva angår begreper: Når jeg bruker ordet «verdikonservatisme» om det som jeg ønsker å forsvare, kunne jeg godt ha brukt «liberalkonservatisme» i stedet – som Dyvik gjør. Mange av de sentrale verdiene som en sunn og god konservatisme vil bevare, er fra den liberale tradisjonen, slik som rettsstaten og forsvaret for den individuelle friheten. Men så handler det også om det menneske- og samfunnssynet som liberalismen har sitt utspring i. Her tror jo jeg at et parti som Høyre har mye å lære av den kristendemokratiske tenkningen – og det er relevant også for debatten vi nå befinner oss i.
Dyvik har, i likhet med Unge Høyres ledelse, rett i at en riktig utformet innvandrings- og integrasjonspolitikk i vår tid må være streng. På sitt beste kan det beskytte oss mot den type mer ekstrem og fremmedfiendtlig nasjonalisme vi ser i andre land. Det er da også derfor jeg har engasjert meg i denne saken. Vi må finne den rette balansen og den rette ordbruken.
Jeg håper stadig at min og andres markering i denne saken kan bidra til en god debatt og verdifull samtale om et av vår tids vanskeligste temaer: integrerings- og innvandringspolitikken. Det er en slik samtale vi trenger akkurat nå.