For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Kriminaliteten i Sverige har, i motsetning til de fleste andre vestlige land, ikke gått ned de senere år, men fortsatt å stige noe, men med variasjoner mellom ulike kategorier forbrytelser. Denne stigningen er ofte tilskrevet en økende innvandrerbefolkning. Svenske myndigheter har ikke vært interessert i å fremskaffe ny statistikk som bryter kriminaliteten ned på innvandrerstatus og opprinnelsesregion. De siste dataene på dette ble publisert i 2005.
Nå har den private Stiftelsen Det Goda Samhället bestilt og betalt for oppdaterte tall fra Brottsförebyggande rådet (Brå), og disse ble publisert tirsdag. Dette er ikke en forskningsrapport, og det er ikke gjort noen forsøk på å forklare hvorfor tallene er som de er. Det er like bra, siden denne stiftelsen har en innvandringskritisk agenda som kunne farget tolkningen. Det forventes at Brå kommer med en forskningsrapport om emnet neste år.
I de underliggende tabellene fra Brå er det også justert for demografiske kriterier – alder og kjønn, men ikke sosioøkonomiske kriterier, altså utviklingen i økonomiske og andre karakteristika som vi vet har betydning for kriminalitetsraten. Likevel er de nye tallene interessante.
Det er noe å hente for alle som har sterke meninger om dette temaet her.
De innvandringsskeptiske får bekreftet at innvandrerbefolkningen er tydelige overrepresentert i kriminalitetsstatistikken – det som telles er mistenkte i aldersgruppen 15 til 44 år. Dette fremkommer av oppsummeringstabellen som jeg gjengir her (oppgitt uten demografisk justering, men denne gir sjelden veldig store utslag – se tabell 9 hos Brå).
Det finnes ikke tall for overrepresentasjon brutt ned på kategori lovbrudd fra før 2002-06, men det finnes totaltall. De viser en gradvis økning i overrepresentasjon for svenskfødte med en eller to innvandrerforeldre fra en faktor på 1,5 i 1985-89 til 1,8 i 2013-17.** (Faktoren 2.5 betyr altså at kriminalitetsraten er to og en halv gang høyere. Tredjegenerasjons innvandrere, en forholdsvis liten men voksende gruppe, regnes i denne statistikken som svenskfødte).
For utenlandskfødte økte overrepresentasjonen fra 1985-89 til 1997-2001, men har falt siden, og er nå lavere enn i den første perioden, med 1,9 mot 2,1.
Det er verdt å merke seg at overrepresentasjonen nå er minst like høy blant etterkommere som blant førstegenerasjon, motsatt fra tidligere. Men vi bør ikke være overrasket. Det samme er tilfellet i Norge og Danmark. I Norge er overrepresentasjonen for førstegenerasjon omkring 1,5, i følge SSBs ferske rapport om dette fra desember 2017, før vi justerer for demografiske og sosioøkonomiske forhold. Det er altså mindre enn i Sverige. For etterkommere er overrepresentasjonen 2,5 - altså noe høyere enn i Sverige.
Denne økningen for andre generasjon i Skandinavia kan tolkes som et tegn på sviktende integreringspolitikk – barn av innvandrere blir mer forskjellige fra resten av befolkningen enn sine foreldre. I Sverige dreier dette seg først og fremst om dem som har to utenlandske foreldre.
Vi ser altså at innvandrerbefolkningen er tydelig overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Sammen med den store økningen i innvandreres andel av befolkningen, betyr det at innfødte svensker nå står for bare 42 prosent av all kriminalitet. Det er utvilsomt et tall som vil bli brukt i debatten.
De innvandringsliberale kan imidlertid peke at den samlede overrepresentasjonen ikke har økt de siste tredve årene. Det kan leses som at den økte kriminaliteten ikke skyldes innvandring, men det er en for kjapp konklusjon. Innvandrere er altså overrepresentert blant kriminelle, og siden deres andel av befolkningen har økt, peker det mot en økning i samlet kriminalitet.
En stor del av økningen i kriminaliteten skyldes imidlertid en tredje gruppe, nemlig utlendinger som ikke er folkeregistrert i Sverige. De er ikke med i tallene ovenfor. Dette kan være papirløse, turister, EU-borgere på søken etter jobb eller kriminelle bander som drar frem og tilbake over grensene. Denne gruppen sto for 3 prosent av kriminaliteten i 1985-89, men hele 13 prosent i den ferskeste perioden, og hele 28 prosent av tyveriene, noe som peker mot at kriminelle bander spiller en viktig rolle her. Siden man ikke vet hvor mange de uregistrerte er, kan man heller ikke beregne overrepresentasjon.
Ser vi på utviklingen innen hovedkategorier av lovbrudd, ser vi at overrepresentasjonen blant førstegenerasjon har gått kraftig ned fra 2002-06 til 2013-17 for voldtekt og ran. For andregenerasjon med to utenlandskfødte foreldre er det en økning for mord, og samme nedgang for voldtekt og ran. For dem med en utenlandskfødt forelder er det små endringer.
Det har i noen år vært en særlig stor oppmerksomhet omkring en kraftig økning i voldtekter og seksuallovbrudd i Sverige, og mange har ment at dette skyldes økt innvandring, gjerne forklart med kulturkræsj. Det er usikkerhet om hvor mye av økningen som er reell, og hvor mye som skyldes at en større andel blir anmeldt og straffeforfulgt.
Men det slående med statistikken over voldtekt og voldtektsforsøk er at økningen er sterkest blant innfødte svensker. Overrepresentasjonen i denne kategorien er kraftig ned for første generasjons innvandrere, og noe ned for andregenerasjon. Men likevel er det slik at det er betydelig flere mistenkte voldtektsforbrytere per 1000 innbyggere i den siste enn i den første perioden, selv for førstegenerasjon. Voldtekt - ihvertfall den delen som anmeldes, øker altså for alle grupper.
I 1985-89 sto disse to innvandrergruppene for 18 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen, altså 15-44 år, men 51 prosent av de mistenkte for voldtekt og voldtektsforsøk. I 2013-17 var andelene henholdsvis 33 og 43 prosent. De ikke folkeregistrerte sto for 10 prosent av mistenkte i den første perioden, mot 14 prosent i den siste, altså en langt mindre økning enn for forbrytelser samlet.
Innvandringsdebatten i Sverige var lenge lukket, men har åpnet seg betydelig de siste årene. Debatten der vil ha godt av data som dette. For mange er det vondt å svelge at innvandrerne helt klart bidrar til å trekke kriminaliteten opp. Men disse dataene underbygger ikke de verste katastrofescenariene. Det er på tide at forskerne gir området en grundig behandling og presenterer sine funn, slik som i Norge.
** Her er det en diskrepans i beregningene. I den siste perioden er overrepresentasjonen 1,9 for dem med en utenlandskfødt forelder og 3,1 for dem med to, og summen av dette kan umulig bli 1,8. Justert for kjønn og alder reduseres overrepresentasjonen til 1,8 og 2,9, men det løser ikke diskrepansen.