Den enkleste veien ut av fattigdom er ofte å flytte

Uansett hvor flink du er, hvor mye du studerer, hvilken familie du er fra, eller hvor hardt du jobber, så vil hvor i verden du oppholder deg, være det som i størst grad avgjør dine sjanser i livet. Økonomen Branko Milanovic har regnet ut at 59 prosent av menneskers inntekt kan forklares av inntektsnivået i landet man oppholder seg i. Med andre ord: hvor du bor er viktigere enn klasse, etnisitet, egne prestasjoner og dine foreldres økonomi – til sammen.

Migrasjon kan være ressurskrevende og risikofylt, men for de fleste som flytter fra fattige til rikere områder, gir det likevel enestående utviklingseffekter, enten det gjelder inntekt, levestandard, utdanningsnivå, helse, og i mange tilfeller politisk frihet. Det er fremskritt som ofte ville vært nesten utenkelige i opprinnelseslandet.

Utvikling = individer som får det bedre

I utviklingspolitisk debatt blir dette sjelden nevnt. Det skyldes nok at man oftest tenker at utvikling skal handle om forbedring av stater og samfunn, ikke enkeltmenneskers liv. I et slikt perspektiv foretrekker man gjerne at mennesker blir der de er. Tidligere så man ofte med bekymring på flytting fra bygd til by i fattige land, og på «hjerneflukt» fra fattige land, og forsøkte å bruke bistand for å hindre slikt. De siste årene har bistand blitt sett som et virkemiddel for å hindre internasjonal migrasjon, tilsynelatende med større vekt på å beskytte rike land mot migranter enn av bekymring for hjerneflukt.

En utviklingspolitikk for samfunn kan stå i kontrast til en politikk for fattige individer. Ta for eksempel en kvinne som tjener fem dollar om dagen i et fattig land der den nasjonale fattigdomsgrensen er på tre dollar dagen. Flytter kvinnen til et rikere land, femdobler hun kanskje sin kjøpekraft til 25 dollar dagen. Det er under fattigdomsgrensen i mange rike land. Like fullt er kvinnen blitt mye rikere, og hvis hun sender litt penger hjem, vil hun også bidra til utvikling i hjemlandet.