Hvordan kan markeder for offentlig finansiert velferd fungere?

De nordiske velferdsstatene er i endring. Det har de alltid har vært. Historisk har bevegelsen i stor grad vært i retning av at stat og kommune tar et stadig større ansvar for en stadig større del av omsorgsoppgavene i livet. De har overtatt oppgaver og makt både fra familien, de veldedige organisasjonene og markedet.

Det nye, siden en gang på 1990-tallet, er at bevegelsen til dels også har gått andre veien, ved at ulike ikke-offentlige aktører har blitt sluppet til på flere områder igjen.

Valgfrihetsreformene i Sverige er kanskje det aller klareste eksempelet. Der har de offentlige aktørenes andel av de ansatte gått markant ned, riktignok fra et svært høyt nivå. I Danmark er endringene små, men landet har tradisjonelt hatt et relativt stort innslag av private aktører, spesielt ideelle.