Hvordan kan alle ha den samme måten å være «personlig» på?

A-magasinets Estetiker Ragnhild Brochmann skrev en gang om hvordan det å følge en etablert trend ikke er mote. Det handler bare om å kopiere ideer og uttrykk som allerede finnes. Det er rett og slett mainstream. Å ha litt sans for trend og ville være trendy, og klare å gjengi det så å si 100 prosent riktig, er ikke spennende. 

Likevel er det det som ser ut til å være samtidens interiørestetikk, i hvert fall hvis man leser interiørreportasjer.

Jeg abonnerer på Aftenposten. Jeg er både fascinert og rystet over interiørartiklene i avisen. Det er de samme beige sofaene og pleddene, de fargeløse veggene, benkplatene og frontene hver gang. Det ser ut til å finnes nok av folk som har slike hus og leiligheter, men det er ikke personlighet eller identitet, selv om intervjuobjektene alltid bruker disse klisjeene om seg selv og sin stil. Det minner meg litt om tenåringsjentene jeg forsket på i sin tid. Alle andre var sosser eller berter basert på hårstilen, sminken og klærne, mens de, de var «seg selv».