Symbolet på Irans tapte storhet og håp for fremtiden

Kyros den Store, grunnleggeren av Akemenideriket, står som et av historiens fremste eksempler på en hersker som kombinerte makt med rettferdighet. Under hans styre vokste et av oldtidens største imperier frem, bygget på ikke bare militære seire, men også diplomati, toleranse og respekt for menneskeverd. 

Kyros’ arv er for iranere et symbol på frihet, rettferdighet og rettigheter, noe som har blitt undergravet i moderne tid.

Kyros’ mest kjente bidrag er hans berømte sylinder, ofte ansett som verdens første menneskerettighetserklæring. Etter den fredelige erobringen av Babylon i 539 f.Kr. erklærte Kyros frihet for alle slaver, inkludert jødene, og garanterte religionsfrihet og respekt for kulturelt mangfold. Jødene ble ikke bare frigitt, men Kyros støttet også gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem. Hans status som en rettferdig konge nevnes i den hebraiske bibelen, der han omtales som «Herrens salvede».

Kyros’ revolusjonerende styreform skapte et rike som strakte seg fra Indusdalen til Middelhavet, der han ikke tvang sine erobrede folk til å følge hans religion eller kultur. Han tillot dem å beholde sine tradisjoner, så lenge de anerkjente hans overherredømme. Dette sikret lojalitet og stabilitet i riket, og bidro til at Akemenideriket ble et av de mest velstående og mangfoldige imperiene i antikken.Irans jødiske diaspora, en av de eldste i verden, har røtter tilbake til Kyros’ frigjøring av jødene. Selv etter den islamske revolusjonen i 1979, da mange jøder forlot Iran, finnes fortsatt en liten jødisk minoritet i landet, og jøder med iranske røtter spiller en viktig rolle i Israels samfunn i dag.

På 1900-tallet fremhevet Mohammad Reza Pahlavi, sjahen av Iran, Kyros som et symbol på Irans storhet. I 1971 arrangerte sjahen 2500-årsjubileet for grunnleggelsen av det persiske monarkiet, med kong Olav V blant de internasjonale gjestene. Denne feiringen markerte Irans lange historie som en sivilisasjon kjent for toleranse, rettferdighet og respekt for andre kulturer.

Etter den islamske revolusjonen forsøkte regimet systematisk å slette Irans før-islamske historie, inkludert Kyros’ arv. Ayatollah Khomeini så på Irans gamle storhet som en trussel mot den nye islamske identiteten, og dermed ble Kyros fjernet fra skolebøker og feiringer av ham forbudt. Likevel forblir Kyros et symbol for mange iranere som kjemper for frihet og menneskerettigheter.

27. oktober feires som Kyros-dagen, en dag der iranere verden over minnes hans arv. For mange er dagen ikke bare en kulturell hyllest, men også en politisk markering mot det islamske regimet. Ved å fremheve Kyros’ menneskerettighetssylinderen viser iranere at de ikke har glemt sitt folks bidrag til verdenshistorien, og at de vil gjenreise verdiene som en gang preget deres nasjon.

Kyros den Store forblir et symbol på et alternativt Iran – et land som ikke bare kan være stolt av sin historie, men som også har en visjon for fremtiden bygget på frihet, rettferdighet og respekt for alle mennesker.