Hvorfor støtter ikke iranere motstandsaksen?

I tiden opp mot årsdagen for Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 har spenningene mellom Iran og Israel nådd et kritisk punkt. I løpet av de siste månedene har Iran, i direkte støtte til grupper som Hamas og Hizbollah, avfyrt flere hundre raketter mot Israel fra sitt eget territorium, i to faser i april og oktober 2024. Nylig sendte iranske myndigheter rundt 200 raketter som svar på kamper i Gaza og Libanon, samt drapene på Hamas-lederen Ismail Haniyeh og Hizbollahs Hassan Nasrallah. Til tross for regimets aggressive handlinger, møter denne politikken betydelig motstand blant den iranske befolkningen. Vanlige iranere, i motsetning til de som er tilknyttet regimet, er åpne i sin motstand og mener at slike spenninger ikke fremmer landets nasjonale interesser. De er imot at Irans sikkerhet og velferd settes i fare til fordel for ideologiske mål som ikke samsvarer med folkets behov.

Motstand mot ideologiske konflikter

Gjennom flere tiår har iranere levd under et regime som har prioritert ideologiske konflikter i Midtøsten, noe som har bidratt til landets mange politiske, økonomiske og sosiale kriser. I dag vender stadig flere iranere seg bort fra disse ideologiske prosjektene og omfavner sekulære verdier og frihet. For mange iranere gir konflikten mellom palestinske og libanesiske grupper og Israel liten mening for Irans nasjonale interesser. Regimets støtte til motstandsaksen blir sett på som kontraproduktiv – ikke bare øker den spenningene i regionen, men den forverrer også de interne krisene. Det er en utbredt frykt for at Iran, som følge av denne politikken, nå står på randen av en større konflikt som kan få alvorlige konsekvenser for landets fremtid.

Økonomisk støtte til motstandsaksen, dypere kriser i Iran

Iran har i mange år overført betydelige ressurser til å støtte motstandsgrupper i Midtøsten, noe som har satt økonomien under press. Ifølge Reuters gir Iran årlig rundt 100 millioner dollar til Hamas for å finansiere våpen, tunnelbygging og gjenoppbygging av Gaza etter konflikter med Israel. 

Enkelte rapporter hevder at beløpet kan være så høyt som 220 millioner dollar per år. 

I tillegg til økonomisk bistand, leverer Iran også militær støtte til Hamas, inkludert Fajr-5-raketter, som brukes i angrep mot Israel. Mens Gaza har blitt gjenoppbygd flere ganger med iranske midler, sliter fortsatt flere iranske regioner med å komme seg etter naturkatastrofer og kriger. For eksempel har byer som Kermanshah, som ble hardt rammet av jordskjelvet i 2017, og Khorramshahr, som ble ødelagt under Iran-Irak-krigen, ennå ikke blitt fullstendig gjenoppbygd. 

Hizbollah i Libanon mottar også store summer fra Iran. Ifølge USAs utenriksdepartement mottar Hizbollah over 700 millioner dollar årlig fra iranske myndigheter, noe som utgjør en betydelig del av gruppens finansiering.

Gratis bensin til Libanon

I november 2019, da bensinprisene i Iran steg dramatisk, utløste dette omfattende protester over hele landet. Regimet slo raskt og brutalt ned på demonstrantene, og ifølge rapporter fra Reuters ble rundt 1500 mennesker drept i løpet av få dager. 

Omtrent ett år etter protestene i november 2019 ble det kjent at Iran sendte flere forsendelser med gratis bensin til Hizbollah i Libanon. Denne handlingen, mens iranerne selv slet med økende priser og økonomisk press, utløste stor frustrasjon blant befolkningen. Mange opplevde det som et svik at landets ressurser ble sendt ut av landet, mens deres egne behov ble ignorert.

Motstandsaksens rolle i undertrykkelsen av iranske protester 

Iranernes motstand mot regimets støtte til motstandsaksen handler ikke bare om økonomi og ideologi. De siste tiårene har stedfortredende styrker, som Hizbollah, blitt en del av regimets strategi for å slå ned folkelige protester. I 2009 kom det rapporter om at Hizbollah samarbeidet med iranske sikkerhetsstyrker for å dempe protestene etter det omstridte presidentvalget. Denne involveringen har siden blitt gjentatt, blant annet under protestene mot økte bensinpriser i 2019 og de omfattende demonstrasjonene i 2022, der slagordet «Kvinne, liv, frihet» fikk stor oppslutning.

Den utenlandske innblandingen i å undertrykke iranske demonstranter har gjort den iranske befolkningen mer frustrert. Mange iranere opplever at landets ressurser blir brukt til å støtte islamistiske og ideologiske grupper i utlandet, mens de samme kreftene brukes til å slå ned på frihetsforkjempere hjemme i Iran. Dette har styrket motstanden mot regimets politikk og skapt dypere splittelser i landet.

Sekulære og frihetsorienterte tendenser 

I de siste årenes protester har iranerne gjort det klart at de ikke støtter regimets ideologisk motiverte utenrikspolitikk eller dets støtte til motstandsaksen. Under protestene i 2009 ble slagordet «Hverken Gaza, hverken Libanon, jeg gir mitt liv for Iran» et tydelig uttrykk for folkets motstand mot regimets prioriteringer. Dette slagordet har siden gjenklang i flere protestbølger, og symboliserer et ønske om at nasjonens ressurser skal brukes til å forbedre forholdene hjemme, fremfor å engasjere seg i utenlandske konflikter og ideologiske kamper.I 2022, under de omfattende protestene, ble slagordet «Kvinne, liv, frihet» et kraftig symbol på folkets kamp for frihet og rettferdighet. Dette uttrykket representerer ikke bare et krav om politisk og sosial endring, men også et ønske om å frigjøre landet fra de ekstreme ideologiene som har preget iransk politikk i flere tiår.

Til tross for regimets fortsatte forsøk på å opprettholde og styrke motstandsaksen, ser mange iranere denne politikken som skadelig for landets nasjonale interesser. De mener at ressursene bør brukes på å forbedre de økonomiske og sosiale forholdene i Iran, snarere enn å investere i utenlandske konflikter. Den økende sekulariseringen og de frihetsorienterte strømningene i befolkningen viser at iranerne ønsker en ny retning for landets fremtid.