SAS, drapsforsøk og vestkantdamer

Agurknyhetene lar vente på seg.

Den norske nyhetsuken begynte med at SIAN endelig klarte å få to muslimer til å forsøke å drepe dem på E6. Etter å ha sett videopptak fra mordbilen fikk JJ økt forståelse for det tidligere saudiarabiske forbudet mot kvinnelige sjåfører.

Islamistisk inspirerte drapsforsøk er nok i utgangspunktet negativt for et samfunn – men for norsk samfunnsdebatt hadde hendelsen en klart positiv virkning. Selv Eivind Trædal viste at han forstår forskjellen på å brenne bøker og drapsforsøk. Dermed tok norsk samfunnsdebatt ett skritt frem.

Da fant Senterpartiet ut at tiden var inne for å ta to skritt tilbake. De foreslo at Norge nå skal stoppe krafteksporten til Europa. Midt under en europeisk energikrise og med norske vannmagasiner på all time low, er tiden er kommet for å kutte kablene.

For å bruke et bilde Senterpartiet bør forstå: Dette er omtrent like lurt som å ville avverge melkemangel ved å låse fjøset etter at kuene er stjålet.

Norsk energidebatt fortsetter dermed i sitt vante spor. Vanlige folk og pressen diskuterer visdommen i ti år gamle vedtak, mens lobbyister får norske politikere til å tro at redningen vil komme i form av avsindig dyre måter å produsere strøm på: for eksempel havvind. All denne strømmen skal produseres med store statlige subsidier, for så å selges til den eneste bransjen som har råd, altså oljeselskapene. Konseptet er: 1) Pump olje og gass. 2) Bruk oljepengene til å subsidiere havvind. 3) Selg kraften til oljeprodusentene. 4) Gjenta, og du har en sirkulærøkonomi.

Genialt!

Uken har ellers blitt preget av at norske familier har utøst sitt raseri og sine evige forbannelser over SAS. Samtidig fylles spaltemeterne med mennesker som støtter pilotene i sin kamp for den norske modellen.

La oss se litt på hva «den norske modellen» er i tilfellet SAS. Vi minner om at SAS lenge hadde et de facto monopol over nordiske flyreisende. Monopolet ble brukt til å gi skyhøye flypriser for vanlige arbeidsfolk og millionlønninger til både piloter og toppledelse.

Da konkurransen ble sluppet fri, fungerte denne modellen dårligere, siden vanlige arbeidsfolk valgte billigere flyselskaper. Men en stund haltet modellen videre gjennom at vanlige arbeidsfolk i stedet bidro til millionlønninger til piloter og toppledelse gjennom skatteseddelen. Ingen har lenger tall på hvor mange ganger Norge, Sverige og Danmark har reddet SAS fra konkurs.

Nå gidder ikke skattebetalerne mer, og hvis SAS skal overleve, må selskapet gjøre som andre selskaper: Heretter er det bare toppledelsen som kan ha skyhøye lønninger. Og bonuser. Og fallskjermer. Også pilotene må (ned) på markedspris, et sted rundt en million kroner. Slikt blir det streik av.

42 prosent av alle nordmenn opplever dette som en så stor trussel mot den norske modellen at de uttrykker verbal støtte til de streikende pilotene, ifølge meningsmålinger. Men 99,9 prosent av alle nordmenn velger en billig flybillett fremfor en dyr flybillett, vet JJ.

Streiken er altså like nyttig som en streik for å fylle de tomme strømmagasinene.

Mange har altså fått ferien ødelagt. Vi andre har dratt til stedet, uten at det nødvendigvis er så mye bedre. På Sørlandet gleder JJ seg til at ferien er over. Butikkene her er nå stappet med kvinner i femtiårene fra Oslo Vest som ikke viser nåde hvis du forsøker å snappe den siste balsamicoen foran dem.

Bak dem står vestkantmennene – toppledere, piloter, kraftanalytikere og andre med høye nok lønninger til å bære både hytte på Sørlandet og hjemmeværende koner – og ser ganske beskjemmet ut. Nora forlot som kjent Helmer, men hvis Ibsen hadde sett disse kvinnene, ville han omskrevet stykket og satt Helmer fri.

Hold ut alle dere tålmodige menn som bærer familier, havvind og den norske modellen på deres skuldre! JJ ser dere og empatiserer. Neste uke kommer agurknyhetene!

Fortsatt god sommer!