Skeive feilprioriteringer

Ahmad Abu Murkiye var en ung mann med en behagelig, mild tilstedeværelse. Han snakket ikke med store gester. Han var godt likt. Ahmad var fra Hebron. Hans eneste ønske var nok å få leve i fred. Som den mannen han var. Det fikk han ikke. Etter år med trusler fra både familie og naboer så han ingen annen utvei enn å flykte til Israel.

Så ble han drept – han ble funnet med hodet kappet av på Vestbredden i 2022. Og han er ikke alene. Han ble sannsynligvis drept av noen som sto ham nær, det vil si familien.

Homoseksualitet finnes naturligvis i det palestinske samfunnet, men det tolereres ikke: En undersøkelse fra Arab Barometer fra 2019 viste at bare 5 prosent av de palestinske respondentene på Vestbredden mente at samfunnet burde tolerere homofili, det laveste tallet i hele den arabiske verden. Homofile palestinere rapporterer om brutal mishandling, tvungen isolasjon, drapsforsøk fra familien og utallige andre former for forfølgelse på grunn av sin seksuelle identitet. 

Ahmad Abu ble mishandlet av familiemedlemmer, ifølge dem som kjente ham. I 2020 nådde angrepene en slik hyppighet og intensitet at han følte at han ikke hadde noe annet valg enn å flykte til Israel og kutte alle bånd til familien sin.

Det er fortsatt uklart hvordan og hvorfor Abu Murkhiyeh havnet tilbake i Hebron, der han møtte sitt grusomme endelikt i oktober 2022, en handling som ble filmet og lastet opp til sosiale medier av hans påståtte drapsmann – en måte å «statuere et eksempel på», ifølge kilder.

Folk i Israel som hadde stått Abu Murkhiyeh nær, er så godt som sikre på at han ble kidnappet. Noen hevder at familien hans spilte en rolle i drapet.

Homofile og transpersoner – både i Gaza og på Vestbredden – utsettes for en ekstraordinær grad av forfølgelse, som kan resultere i årelange fengselsstraffer eller til og med dødsstraff. 

I 2016 henrettet militante Hamas-medlemmer en av sine egne kommandanter, Mahmoud Ishtiwi, fordi han angivelig hadde hatt sex med en annen mann. Ishtiwis lojalitet til gruppen var tydelig: Bare to år tidligere hadde han hatt oppsyn med 1000 soldater og en rekke angrepstunneler. Men selv ikke lojaliteten kunne redde ham etter at han ble anklaget for å være involvert i homoseksuell aktivitet. Før han ble henrettet med tre kuler i brystet, skal Hamas ha torturert ham ved å piske ham, henge ham i taket i timevis og spille høy musikk i cellen hans for å frata ham søvnen.

Man kunne fylt hyllemeter med navnene på mennesker i Gaza og på Vestbredden som daglig trakasseres og forfølges. 

I forrige måned kom filmen The Belle of Gaza om palestinske transkvinner som har søkt tilflukt i Israel. Talleen Abu Hanna, som ble kåret til Miss Trans Israel i 2016, har sagt at det å komme til Israel var det som reddet henne.

Nylig ble det kunngjort at palestinske LHBT-personer som ikke har arbeidstillatelse, vil få det i Israel. I samme sak intervjues en ung palestiner som forteller at han og partneren hans ble forsøkt drept av sin egen familie.

Hva er egentlig problemet?

I forrige uke ble det kjent at det årlige Pride-arrangementet ved den kanadiske ambassaden i Oslo ble avlyst. Arrangementet er en årlig begivenhet for alle diplomater i Norge som deler de samme verdiene om frihet og likeverd. Land som Iran er for eksempel ikke til stede. Israels ambassade har deltatt i alle år, og planla å gjøre det i år også. Det var det ikke alle som likte.

Salam, organisasjonen for skeive muslimer, protesterte på Israels deltagelse, og sa de ville boikotte festen. Flere skeive organisasjoner fulgte etter, og kanadierne endte med å avlyse festen. Det er Salams generalsekretær Begard Reza glad for. «Det er på grunn av Israel at hagefesten nå er avlyst», sa hun til Blikk.

Så det eneste landet i Midtøsten hvor LHBTQ-personers liv er beskyttet, skal boikottes. Jeg kan ikke se annet enn at truslene arrangementet har mottatt, er drevet av rent hat. I Israel har LHBTQ-personer et normalt liv, i motsetning til i Gaza og på Vestbredden.

Hvordan reagerer så norske samfunnsdebattanter?

Samfunnsdebattanten Kjetil Rolness skriver om et moralsk kompass som har gått helt galt. I et innlegg på Facebook skriver han blant annet:

«Israel er det eneste landet i Midtøsten hvor skeive kan leve trygt, med opparbeidede rettigheter. Og Tel Aviv er en av verdens mest homovennlige byer. Palestina – og Gazastripen i særdeleshet – er derimot et av de mest LHBT-fiendtlige områdene i regionen. Faktisk har flere skeive palestinere blitt tvunget til å flykte – til Israel.

Men nå, i et land langt mot nord, har organisasjonen for skeive muslimer, Salam – ledet av den uforlignelige Begard Reza – mobilisert til boikott av den årlige Pride-hagefesten ved den kanadiske ambassaden. Fordi Israel kommer til å delta (som de pleier å gjøre). Og mange andre organisasjoner har sluttet seg til dem. De vil ikke anerkjenne at Israel har en liberal holdning til kjønn og seksualitet (eller andre formildende omstendigheter). I stedet beskylder de landet for å drive med ‘rosa vasking’ av rasisme, kolonialisme og folkemord. Samtidig lukker de øynene for at et ‘fritt Palestina’ fortsatt vil være et ekstremt ubehagelig sted for mennesker med samme seksuelle legning som dem selv.

Resultatet er at den kanadiske ambassaden ser seg nødt til å avlyse den tradisjonelle feiringen på grunn av splittelser i den skeive bevegelsen. Gratulerer til identitetskrigerne på ytre venstre for nok en gang å ha klart å snu opp ned på verdiskalaen, ødelegge sitt eget samfunn, gjøre venn til fiende og fiende til venn.»

Så hva skjer nå?

I år ble altså arrangementet avlyst, og det ble ingen feiring eller diplomatisk samling for skeives rettigheter, alt takket være noen få aktivister som ikke kan se at de roper til feil mottaker. Salam, organisasjonen som har sørget for at arrangementet ble avlyst, kunne kanskje ha fortalt oss mer om skeives tilstand i Iran: Der er det forbudt å være skeiv – de blir torturert eller drept. Og så er vi helt klare her: Iran er det samme regimet som også sponser Hamas og Hizbollah. Kanskje kunne Salam brukt noe av energien sin på å belyse hvordan disse aktørene forfølger, lemlester, fengsler og dreper menneskene Salam representerer i så stor grad at de er nødt til å søke tilflukt i Israel?

For øyeblikket virker det som om aktivistene motarbeider deres eget samfunns fremgang ved å kapre den egentlige saken. Pride bør være en feiring av inkludering, frihet og brorskap. Vi håper virkelig at det palestinske samfunnet vil adoptere Pride-slagordet «Love is Love» for det palestinske LHBTQ-samfunnet. Vi håper å se Pride-parader i Ramallah og Gaza en dag. Vi kommer ikke til å la hatet og demoniseringskampanjen mot Israel skremme oss. Vi vil fortsette å tjene som en trygg havn for medlemmer av det palestinske LHBTQ-samfunnet. De fortjener også å elske hvem de vil.

Og forresten, en siste bemerkning – glemte jeg å nevne at den største appen i verden for LGBTQ hookups, Grindr, ble oppfunnet av en israelsk-amerikaner? Joel Simchai er hans navn.