Flyktninger som våpen

«Her er Dagsnytt. Det meldes i dag om harde kamper mellom PLO-soldater og israelere i grenseområdene. Til nå er over 300 soldater drept og 450 såret.»

Slik starter en stil jeg skrev til eksamen i norsk midt på 1980-tallet. Videre skrev jeg: «Dette er noe som har pågått så lenge at min generasjon ikke kan huske noe annet enn et problemfylt Midtøsten.» Det pågår fremdeles.

Staten Israel begynte sitt liv i 1948 med krig, da det nye landet ble angrepet av de arabiske nabolandene. Men konflikten hadde ikke behøvd å fortsette, skriver israelerne Einat Wilf og Adi Schwartz i boken The War of Return: How Western Indulgence of the Palestinian Dream has Obstructed the Path to Peace. Deres poeng er at israelere, UNRWA (The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East) og Vesten har sett bort fra palestinernes krav om å få tilbake alt – from the river to the sea – som i denne sammenhengen betyr hele landområdet fra Jordanelven til Middelhavet. Dette kravet fører til at alle palestinere som en gang før 1948 har bodd i det området som i dag er Israel og deres etterkommere, er definert som flyktninger. Deres krav om «return» innebærer et krav om å få flytte tilbake til landområder som nå er israelske. Skulle de få gjennomslag, vil Israel opphøre som en jødisk stat.