For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Våknet i natt og fikk ikke sove. Tanker om nær forestående fødsel, stigende smittetall og sykehusrestriksjoner kvernet rundt i hodet mitt. Det endte med et lite dikt. Fra meg til deg. #jegføderikkealene
Fød nå kvinne
Er du grei
Morgendagens økonomi avhenger jo av deg
Men tro ei, at du skal få
Enerom og partner, fødselen derpå
Det finnes grenser
Det vet du vel
For hva du kan kreve
Før fødselen er på hell
En hånd å klemme
Det må du vente på
Du har kun 3,8 centimeters åpning nå
På barsel kastes pappa ut
Mor trenger da ingen sutteklut
Ikke tenk på
At du ikke kan gå
En barnepleier kan trøste barnet ditt nå
Et år på overtid
Men ingenting skjer
Det kalles inn til møter
Men gjøres ikke mer
jegføderikkealene
En hashtag sier alt
Men på fødestue og barsel, trekker det fortsatt kaldt
Skal vi? Bare tie?
Og finne oss i
At importsmitte fra proffidrett og Norges viktige industrier
Er politikernes pri?
Men hva kan vi gjøre?
Og hva skal til?
For at de med makt skal lytte
Og gjøre som vi vil
Et forslag
La oss teste det
La oss ikke gi politikerne fred
Kjære folkevalgte
Du skal jo representere oss
Det er på tide å trekke sverdet og sloss
Dere har hatt over ett år
Gi oss nå en plan, så fort det går
En ny verdensborger er på vei
I mellomtiden, må du hjelpe meg
Gi meg en hånd å holde i
Gi pappa muligheten til å bli