Årets nordmann: Jens Stoltenberg

I den fireogtyvende og siste luken i Minerva julekalender finner vi Årets nordmann, som er Jens Stoltenberg.

Minervas begrunnelse:

Vi er kommet til den 24. luken i Minervas adventskalender. Der finner vi Årets nordmann.

Den viktigste hendelsen i norsk politikk i året som er gått, skjedde ikke i Norge i det hele tatt. Den fant snarere sted 7. mars i Budapest. Den dagen avleverte Ungarn endelig sin godkjennelse av svensk medlemskap i Nato.

Etter snart tre år med krig i Europa og geopolitisk uro overalt rundt oss burde ingen med forstanden i behold tvile på betydningen av Nato for Norge. Ingen burde heller betvile hvilken betydning det har hatt, både for Norge og Nato, at vår egen Jens Stoltenberg var generalsekretær gjennom denne viktige perioden i vår sikkerhetspolitiske historie. Han loset organisasjonen gjennom spenningene mellom den første Trump-administrasjonen og europeiske allierte, og bidro til den styrkingen av Europas forsvarsevne som kom ut i den andre enden. Hans lederskap var viktig for å holde organisasjonen nærmest forbløffende samlet i møte med Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og for å organisere en militær bistand som langt har overgått hva både Russland og vestlige analytikere trodde var mulig.

Og ikke minst: Han la altså ned en svært viktig innsats for å sikre tyrkisk og ungarsk ratifikasjon av finsk og særlig svensk Nato-medlemskap. Den satt nemlig lenger inn enn mange først håpet. Koranbrenninger, kurdisk separatisme, amerikanske F-16 fly, russisk-ungarske relasjoner og mye annet måtte håndteres, uten å gå på akkord med andre viktige verdier og interesser. Svenske politikere har hatt en bratt læringskurve i diplomati og alliansepolitikk – men de fikk god hjelp av en god venn i Jens Stoltenberg.

I mars i år ble nordisk samling i Nato en realitet. Og ingen bør heller tvile på hvor viktig et styrket Norden samlet i Nato er for Norge i en verden der USAs oppmerksomhet ikke er like konsentrert om Pasvikdalen som den kanskje engang var.

Rammene for å trygge fred og frihet i våre nærområder er fortsatt gode. Slike rammer utgjør grunnbetingelsen for all den innenrikspolitikken vi ellers bryr oss om. En av dem som har gjort mest for å styrke dem i vår tid, er Natos nylig avgåtte og hjemvendte generalsekretær. 

Årets nordmann er Jens Stoltenberg.

Til Minerva sier han følgende:

– Dette er en anerkjennelse av alle de dyktige medarbeiderne i Nato, og til kvinner og menn i uniform som trygger freden for oss alle. For meg personlig er det hyggelig å være med i samme kalender som årets feminist og storesøster Camilla. Jeg vil takke Minerva så mye og ønske alle lesere en riktig god jul, med håp om et mer fredfullt nytt år.

Minervas julekalender 2024 hadde disse kåringene:

1. Årets statsråd – Kari Nessa Nordtun

2. Årets stortingsrepresentant – Peter Frølich

3. Årets partileder – Sylvi Listhaug

4. Årets hauk – Guri Melby

5. Årets USA-ekspert – Ingen

6. Årets rebell – Arkitekturopprøret

7. Årets bekjennelse – Mímir Kristjánsson

8. Årets Oslo-borger – Zhira Beck

9. Årets avsløring – Se og Hør

10. Årets monarkist – Dag-Inge Ulstein

11. Årets feminist – Camilla Stoltenberg

12. Årets kommentator – Roar Hagen

13. Årets kronikk – Lærere ved Oslo katedralskole 

14. Årets podkast – Ole Asbjørn Ness

15. Årets ildsjel – Bjørn Johan Berger

16. Årets comeback – Stefan Heggelund

17. Årets komet – Ola Svenneby

18. Årets homofile koreanske medieprofil – Fredrik Solvang

19. Årets historierevisjonister – Einar Duenger Bøhn og Öde Nerdrum

20. Årets debatt – Simen Velle-debatten om menn

21. Årets akademiker – Arnstein Mykletun

22. Årets Bok – Abid Raja, Vår ære og vår frykt

23. Årets intellektuelle – Cecilie Hellestvteit

24. Årets nordmann – Jens Stoltenberg